Listen har vært for lav i den norske miljødebatten. Gammeltestamentlige dommedagsprofetier er blitt bokført som «kritiske innspill». Golfstrømmen vil stoppe, havene vil stige metervis, Amazonas vil visne og menneskeheten vil dø ut. Når vil alt dette fryktelige skje? Om hundre år, eller kanskje om ti. Ja vel.
Det er her kanskje på sin plass å nevne at i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Science konkluderer Gerard Roe og Marcia Baker at klimaet er for komplekst for å kunne komme med presise prognoser.
Noe forsiktig kan man kanskje stille spørsmål om miljøbevegelsen har modnet i takt med sin maktposisjon? Et tegn at dette ikke er tilfelle er mangelen på internjustis til å avskilte ekstreme og useriøse elementer. I stedet ser man tegn til laugstenkning hvor feilslutninger får stå uimotsagt og ikke-løsninger blir presentert som eneste alternativ.
Miljødebatten er blitt et moralsk korstog som de troende bruker til å fordømme "de andre" for sine synder, ikke et seriøst forsøk på å klarlegge fakta og finne løsninger.
Hvis menneskeskapte klimaendringer er reelle (som virker sannsynlig) og dette kan få virkelig katastrofale konsekvenser (som synes mulig), er det for eksempel meget påfallende at den eneste realistiske løsningen som faktisk kan "redde verden" blir i stor grad ignorert av miljøprofetene, og kraftig motarbeidet av miljøbevegelsen selv. Den løsningen er en massiv, verdensomfattende satsing på atomkraft.
Spania suser nå opp som den absolutte favoritten til å gå videre fra gruppen. Det eneste som kan stoppe spanierne er et Hellas som ser dårligere ut enn på lang tid.
Spania har vunnet de to første av sine tre kamper i gruppespillet. De er 100% sikker på å gå videre.
Teoretisk sett kan Hellas ta fra Spania topp-plasseringen i gruppen med seier mot Russland (de ligger under 0-1 nå i pausen) og deretter seier i innbyrdes-oppgjøret. Jeg ville ikke veddet på det...
CNN har dristet seg til å antyde at fjellene rundt Bergen bare er hauger, og lokalavisen konsulterer en ekspert:
For å finne ut om Fløyen virkelig er et fjell, ringte bt.no en upartisk tredjepart i Bergens vennskapsby, Århus. Der får vi noen trøstens ord.
- Ja, høydene rundt Bergen ville vi ubetinget ha kalt fjell. Her i Danmark har vi ikke fjell, sier redaksjonssjef Jens W. Møller i avisen Århus Stiftstidende.
Det finnes visst ingen autoritative regler for å skille mellom fjell og hauger, men bratt stigning og nok høyde til å endre vegetasjon synes å være vanlige kriterier. Jeg tror de lokale fjellene kvalifiserer.
