4. mai 2005

Å velge sine fiender med omhu Hvis én enkelt politisk sak opptar nesten all din oppmerksomhet, blir det gjerne slik at verden deles i venner og fiender basert utelukkende på hvordan de forholder seg til din hjertesak. Det er kanskje derfor forståelig at Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring reagerer sterkt på at Norges mektigste åpne homofile mann, Per-Kristian Foss, går imot homofilt ekteskap. Norge har idag en partnerskapslov, og i alt annet enn det juridiske navnet er registrerte partnere gift. Partnerskapsloven av 1993 er nemlig en veldig kort lov, som i bunn og grunn sier at ekteskapsloven gjelder for partnerskap, med noen få unntak. Dette er en vanlig måte å endre lover på i vårt juridiske system. Foss vil utvide retten til å bli vurdert for adopsjon til også å gjelde homofile partnerskap, og da faller den siste virkelige forskjellen bort. Så hva er det Landsforeningens leder Jon Reidar Øyan egentlig reagerer så sterkt på? Det kan være at loven ikke kaller et partnerskap for et ekteskap. Eller rett og slett at det er to forskjellige lover. De homofile kjemper for en ekteskapslov som ikke skiller på legning. - I dagens partnerskapslov er nesten alle de juridiske rettigheter lagt inn, bortsett fra retten til vigsel i kirken og adopsjonsrettigheter. Vi vil ha ett felles lovverk uten særlover for minoriteter eller spesielle grupper, sier Øyan. Han mener dagens system med en partnerskapslov og en ekteskapslov er klart diskriminerende. Å diskriminere betyr å gjøre forskjell. Lover som eksplisitt likestiller de to samlivsformene er knapt diskriminering satt i system. Det er absolutt lov å være uenig med Foss, men Øyan demonstrerer her en fanatisme som neppe tjener hans sak. For øvrig har foreningen allerede en kandidat til sin årlige homofob-pris. - Det spørs om ikke det blir en av våre egne denne gangen, sier en rasende Øyan.  En "homofob" er en som har frykt for homofile. Det er neppe noen rimelige mennesker som vil bruke denne karakteristikken på Per-Kristian Foss, hvis legning var en åpen hemmelighet i årevis og som "sto frem", som det heter, for ganske lenge siden. Det jeg er redd for er at den endringen Landsforeningen virkelig vil ha, er en lov som påbyr trossamfunn, og Den norske kirke, å vie homofile par. Dette vil, for å si det mildt, være uklokt. Trossamfunn velger i praksis selv hvem de vil vie. Hvis en homofil ikke er enig i sitt trossamfunns holdning til homofili, er det vanskelig å forstå hvorfor han eller hun vil tvinge det til å gjennomføre deres vielse. Retten til fri religionsutøvelse, selv når religioner ofte er en kilde til fordommer og konflikter, har dyp forankring i norsk rett og samfunn. En slik endring kan faktisk føre til at trosssamfunn slutter å vie par overhodet. Jeg er absolutt ikke motstander av at de homofile får gjennomslag for å slå sammen ekteskapsloven og partnerskapsloven, heller ikke at adopsjonsloven utvider retten til bli vurdert som adoptivforeldre til også å omfatte homofile par (loven tillater alt homofile å adoptere partnerens barn).  Men det er vanskelig å forstå det frådende rasieriet til Landsforeningen for meningsforskjeller som begrenser seg til symboler. De homofile har nok fiender og fordommer å forholde seg til, uten å gå til angrep på en av deres beste venner. Man kan være fristet til å tro at Jon Reidar Øyan i virkeligheten driver valgkamp på vegne av Høyres politiske motstandere. Denne artikkelen er også postet på Dagbladets politikkblogg. 10:49:39 PM    comment []  trackback []

Tallblindhet om vold mot kvinner Menns vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem, selv i likestilte Norge. Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) har foretatt en omfattende undersøkelse av vold i samlivsforhold ved å spørre 4600 personer i alderen 20 til 54 år. Journalister, som NRKs Merete Jansen, legger imidlertid vekt på den sjokkerende opplysningen at Over 80.000 kvinner har blitt utsatt for så kraftig vold av partneren at det kunne ha endt med døden, viser en fersk undersøkelse. Situasjonen er ille nok som den er, så hvorfor er det nødvendig å overdrive tallene så til de grader? Det er en god regel når det gjelder statistikk å først anvende det som på godt nynorsk kalles en sanity-check (åndsfriskhetstest?). Det går ut på å anvende sunn fornuft og spørre seg selv, "stemmer disse tallene med det vi vet om verden ellers?" Hvis det ikke gjør det, bør man gå tilbake å sjekke tallene en gang til. Pressen, som ofte skryter av sine redaktører og grundige faktasjekking, er stort sett tallblind, og synes ikke det er verd å ødelegge en god overskrift med en sanity-check. Og det er absolutt usannsynlig at 80.000 norske kvinner har blitt utsatt for vold som kunne endt med døden. La oss sjekke tallene med noen grove anslag. Faktum er at i Norge blir rundt 25 kvinner drept hvert år. Hvis vi legger til dødsfall hvor det er tvil om årsaken er vold, kan vi si maksimalt 30 kvinner blir drept hvert år. Ikke alle blir drept av samlivspartner, men la oss i denne omgang se bort i fra dette. Hvis vi videre anslår at kvinner begynner å ha partnere fra de er 16 år gamle, har dette utvalget gjennomsnittelig vært i forhold i 21 år. I hele denne perioden har altså maksimalt 630 kvinner blitt drept totalt. Altså er det rundt 127 ganger så mange som angivelig ble utsatt for behandling som "kunne endt med døden" som det totale antall som faktisk døde av vold. Siden vold ifølge undersøkelsen er mye mer vanlig blant yngre par, og mange drap på kvinner ikke er utført av partnere, er forholdet mellom tallene i virkeligheten dramatisk verre. Da blir påstanden opplagt urimelig. NRK sier videre at én av fire kvinner og én av fem menn oppgir at de har vært utsatt for vold fra nåværende eller tidligere partner. I virkeligheten sier faktisk undersøkelsen, ifølge Aftenposten som er det nyhetsmediet NIBR selv linker til, at én av fire kvinner har vært utsatt for vold eller trusler. Ifølge denne undersøkelsen blir hver 12. kvinne mishandlet grovt. Det er den alvorlige opplysningen som opplagt krever tiltak. Dessverre drukner den i NRKs useriøse og tendensiøse oppslag. 2:00:23 PM    comment []  trackback []

© Copyright 2005 Jan Haugland. Last update: 01.06.2005; 07:31:57.