Den norske folkesjelen, med sin paradoksale kombinasjon av puritanisme og liberalisme, har gitt seg mange merkelige utslag. Vi er beryktede vodkaturister, men har en av Europas strengeste alkohollovgivinger. Vi har full pupp og banneord på beste sendetid i statskanalen NRK, men vi har en pornolovgivning som er en av de strengeste i Europa. Eller vi hadde det, inntil lagmannsretten 30. mai i år frifant Stein-Erik Matsson for brudd på pornoloven.
Mattson, tidligere Aktuell Rapport-redaktør, bestemte seg for å utfordre den strenge tolkningen av pornoloven ved å distribuere en hardcore utgave av AR som viste alminnelige samleiebilder. Noen eksemplarer ble endog sendt til våre kjære folkevalgte, og det er ingen overraskelse hvem som politianmeldte ham.
SVs Lena Jensen, anmeldte pornoredaktøren som fikk en bot på 25.000 kroner. Mattsson nektet å vedta boten, og ble frifunnet da saken var opp i Oslo tingrett i fjor.
Nå har også Borgarting lagmannsrett enstemmig opprettholdt denne frifinnelsen.
En rekke faglige utvalg har tidligere prøvd å endre denne loven til å tillate billedlig fremstilling av naturlig seksuell aktivitet, men hver gang har Stortinget pinglet ut av en konfrontasjon med alliansen av mørkemenn og feminister. Men det lå en åpning for endring over tid i selve lovteksten (straffelovens §204) som forbød "kjønnslige skildringer som virker støtende." Så langt har et samleie blitt oppfattet som "støtende", med alle åpninger for dårlige ordspill det innebærer. Retten har derimot lagt til grunn at slike rettslige standarder endrer seg over tid, og mener at liberaliseringen i samfunnet ellers må få konsekvenser for rettsordenen.
Kriteriet "støtende" er en rettslig standard, som gir stort rom for skjønn og som må tolkes på bakgrunn av samfunnsforholdene og rettsoppfatningen til enhver tid. Lagmannsretten bemerker at bruk av rettslige standarder på strafferettens område er problematisk, på grunn av hensynene til rettssikkerhet, forutberegnelighet og likhet. Når slike standarder likevel brukes som straffbarhetsvilkår, må de tolkes med stor varsomhet. Ikke minst gjelder det når standarden som her viser til en bestemt oppfatning av seksualitet og moral. Bestemmelsen bygger på en forutsetning om at det eksisterer en kollektiv moral- og rettsoppfatning om disse spørsmål. Denne forutsetningen er neppe holdbar i dag. Det kan ikke være tvil om at dagens norske samfunn er mindre homogent enn tidligere og at oppfatningene av seksualitet og moral er flere og mer varierende enn i det samfunnet bestemmelsen opprinnelig ble til i. I tillegg kommer at alle endringer i samfunnet, herunder oppfatningene av seksualitet og moral, skjer i et større tempo enn tidligere. Dette tilsier ytterligere varsomhet ved anvendelsen av kriteriet "støtende".
Det ligger i enhver rettslig standard at den kan endres over tid. Når det i forarbeidene til gjeldende § 204 sies at endringen av pornografibestemmelsen ikke innebærer noen liberalisering, må det forstås som liberalisering utover den liberalisering som naturlig følger med samfunnsutviklingen. Lagmannsretten legger til grunn at lovgiver ikke har ment å utelukke en liberalisering i takt med samfunnets endrede og mer liberale syn på seksualitet, moral og pornografi.
En modig og klok vurdering. Forutsatt at ikke høyesterett skulle omgjøre dommen, og at ikke de nevnte mørke menn og -kvinner presser igjennom en innskjerpende lovendring, er normal porno, i form av enkeltbilder, nå tillatt i kongreriket. Dommen tar ikke direkte stilling til film, men leverer igrunnen en sterk anbefaling om at Norge tar eksempel av våre naboland:
Hensynet til rettsenhet i de nordiske land støtter en liberalisering i bruken av § 204 i samsvar med den generelle liberaliseringen i samfunnet. Verken dansk eller svensk straffelov har noen generell bestemmelse som rammer pornografi, men er begrenset til å ramme grovere former for pornografi med bruk av barn eller tvang og vold.
Tilsluttes.
5:50:47 PM 
|
