Jan Haugland: Nytt fra vestfronten

Miljøvern som botsøvelse

Mon, 23 Jun 2008 20:51:41 GMT

Asle Toje har en meget bra kronikk om miljøbevegelsen som religion.

Listen har vært for lav i den norske miljødebatten. Gammeltestamentlige dommedagsprofetier er blitt bokført som «kritiske innspill». Golfstrømmen vil stoppe, havene vil stige metervis, Amazonas vil visne og menneskeheten vil dø ut. Når vil alt dette fryktelige skje? Om hundre år, eller kanskje om ti. Ja vel.

Det er her kanskje på sin plass å nevne at i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Science konkluderer Gerard Roe og Marcia Baker at klimaet er for komplekst for å kunne komme med presise prognoser.

Noe forsiktig kan man kanskje stille spørsmål om miljøbevegelsen har modnet i takt med sin maktposisjon? Et tegn at dette ikke er tilfelle er mangelen på internjustis til å avskilte ekstreme og useriøse elementer. I stedet ser man tegn til laugstenkning hvor feilslutninger får stå uimotsagt og ikke-løsninger blir presentert som eneste alternativ.

Miljødebatten er blitt et moralsk korstog som de troende bruker til å fordømme "de andre" for sine synder, ikke et seriøst forsøk på å klarlegge fakta og finne løsninger.

Hvis menneskeskapte klimaendringer er reelle (som virker sannsynlig) og dette kan få virkelig katastrofale konsekvenser (som synes mulig), er det for eksempel meget påfallende at den eneste realistiske løsningen som faktisk kan "redde verden" blir i stor grad ignorert av miljøprofetene, og kraftig motarbeidet av miljøbevegelsen selv. Den løsningen er en massiv, verdensomfattende satsing på atomkraft.

NTB tar en spansk en

Sat, 14 Jun 2008 20:05:23 GMT

NTB har heller ikke greie på fotball:

Spania suser nå opp som den absolutte favoritten til å gå videre fra gruppen. Det eneste som kan stoppe spanierne er et Hellas som ser dårligere ut enn på lang tid.

Spania har vunnet de to første av sine tre kamper i gruppespillet. De er 100% sikker på å gå videre.

Teoretisk sett kan Hellas ta fra Spania topp-plasseringen i gruppen med seier mot Russland (de ligger under 0-1 nå i pausen) og deretter seier i innbyrdes-oppgjøret. Jeg ville ikke veddet på det...

Eller kanskje død?

Mon, 26 May 2008 19:43:32 GMT

Bergensavisen dreper det norske språket med denne ordsalaten:

"Vil du ha dødsbra parkering eller bare være dø?"

Fra forsiden, som peker til denne artikkelen.

Det var nok bredbåndet som hadde skylden

Wed, 14 May 2008 19:46:17 GMT

VG Nett har plassert Tele2-reklamen "kom deg ut i sommer", illustrert med et blekt barn, over, under og ved siden av en artikkel om Elisabeth Fritzl og hennes barn.

Så mye for kontekst-sensitiv reklame (klikk for større bilde).

Bilde og link via Goldie.

Jens på fylla?

Fri, 02 May 2008 21:32:43 GMT

Hablog linker til Jens Stoltenbergs 1. mai tale.

Jeg er litt skremt om statsministeren var i nærheten av edru der, men det motsatte er jo ganske skremmende også.

Men han har jo litt å slekte på, da. Hans far hørtes aldri helt edru ut.

Men de kan nok velte et stort lass...

Mon, 21 Apr 2008 18:54:36 GMT

CNN har dristet seg til å antyde at fjellene rundt Bergen bare er hauger, og lokalavisen konsulterer en ekspert:

For å finne ut om Fløyen virkelig er et fjell, ringte bt.no en upartisk tredjepart i Bergens vennskapsby, Århus. Der får vi noen trøstens ord.

- Ja, høydene rundt Bergen ville vi ubetinget ha kalt fjell. Her i Danmark har vi ikke fjell, sier redaksjonssjef Jens W. Møller i avisen Århus Stiftstidende.

Det finnes visst ingen autoritative regler for å skille mellom fjell og hauger, men bratt stigning og nok høyde til å endre vegetasjon synes å være vanlige kriterier. Jeg tror de lokale fjellene kvalifiserer.

Menneskerettigheter, religion, politikk og OL

Mon, 14 Apr 2008 19:55:53 GMT

Gjesteblogging av Goldie

Nå kan det sies mye om den olymiske komite og deres valg av OL-steder uten å stille krav. I så måte er det å gi Kina OL nok en tur totalt inn i respektløsheten fra den siden. Gi OL og still krav. Gi Kina en advarsel for forhåndsfengsling av folk som har en mening som de muligens kan komme til å ytre før OL og som muligens kan være i strid med regjeringens mening. Men neida ...

Når OL er delt ut så kan man benytte det til fredelige demonstrasjoner. Men er Tibetspørsmålet virkelig så ille at det er verdt å slukke den hellige ild for? Er det virkelig Kina som er den store slemme der og de stakkars søte Tibetanske munkene uskyldige ofre? Jeg leste en kronikk om dette forleden dag. Veldig interessant -
for enhver sak har to sider ikke sant? Ingen forsvarer selvmordsbombing i Irak, Palestina eller på den Londonske undergrunn, selv om vi kan ha sympati for "saken" i noen tilfeller. Så når tibetanske munker setter fyr på butikker MED BUTIKKINNEHAVEREN INNI så må det være lov for den lokale kinesisk styrte ordensmakt å arrestere de skyldige?

Og hva sier så den religiøse lederen? Tolket gjennom den vestlige verdens journalistiske øyne? Eller hva sier han virkelig? "Jeg går av hvis ikke volden opphører" står det å lese i VG i dag. Jeg er veldig sikker på at veldig mange leser "Jeg går av hvis ikke de hersens kineserne slutter å plage oss". Men det er jo ikke det han sier, er det vel? Tibet er langt unna, dessuten snakker de grøtmål. Det er ikke lett for oss her vest å få med oss nyansene alltid. Så derfor slukker vi OL-ilden pga noen munker i Tibet ...

Kilometer og meter og slikt

Sat, 05 Apr 2008 02:51:07 GMT

Dagbladet anmelder Red Faction: Guerilla, men sliter med matten.

Det antydes at spillverdenen er nesten 500 kvadratmeter stor, og at det vil ta deg en drøy time å gå over hele kartet.

Litt mer enn 22 meter hver vei? Høres ikke veldig imponerende ut, og ganghastigheten må være heller laber.

En engelskspråklig anmeldelse nevner "225 square miles of open terrain" og da høres det jo litt bedre ut, altså nesten 600 kvadratkilometer.

Feil addressat

Wed, 02 Apr 2008 05:40:45 GMT

Streiken er avblåst, og det er bra, men Aftenposten får det ikke helt rett:

REGNINGEN SENDES TIL REGJERINGEN

Feil. Regningen sendes til oss.

Hodeløs eloverfølsomhet

Sat, 29 Mar 2008 16:10:35 GMT

Korstogene mot alt som er nytt og derfor farlig fortsetter. Linda Mathisen, tidligere lærer og selv-utnevnt eloverfølsom, skriver i Aftenposten:

Jeg er eloverfølsom. Det innebærer at praktisk talt hele det offentlige rom er blitt et ubehagelig sted å være. Der det er mennesker, er det mikrobølger. Der det er mikrobølger, blir jeg kvalm og får hodepine.

Vent, jeg har det: Hun er allergisk mot mennesker!

Er jeg der lenge, får jeg problemer med konsentrasjon og hukommelse. Neste natt blir det vanskelig å sove. Etter hvert som følsomheten har økt, har den også begynt å omfatte elektromagnetiske bølger på lavere frekvenser.

Problemet er ikke at slike mennesker ikke er syke. Enten det er mentalt eller kroppslig, er det utvilsomt et helseproblem her. Etter hvert som forskjellige panikker har blitt "in", har slike mennesker tilskrevet sine reelle lidelser til hekser, fibromyalgi, jordstråling og nå kraftfelt og elektromagnestisk stråling. Skråsikkerhet på slike fasjonable lidelser (Gro Harlem Brundtland er, som kjent, medlem i klubben) kan i virkeligheten hindre pålitelige diagnoser og behandling.

Elektromagnetisk stråling er ellers kjent som lys. Strålingen som er farlig for mennesker er høyfrekvent, og dermed høy-energi, som røntgen- og gammastråling. Man kan vel neppe utelukke at å holde en lav-energi kilde til mikrobølger, som en mobiltelefon, inntil øret, kan ha helseeffekter; det er bare ikke noe som tyder på det så langt. Men de som hevder at mikrobølgene mellom signaltårn og mobiltelefoner kan forårsake slike lidelser er opplagt på villspor. Synd at de har diagnostisert seg selv ved hjelp av kvakksalvere, som vi vet alltid er ivrig etter å lete etter nye, vage lidelser som de kan "helbrede."

Ben Goldacre har en god oppsummering av pseudovitenskapen rundt såkalt el-overfølsomhet. Skepsis-bloggen har, som alltid, mye godt og veldokumentert materiale.

Mindre skoleflinke deler av den såkalte miljøbevegelsen har også kastet seg på el-hysteriet. Jeg har tidligere nevnt Kurt Oddekalv og Miljøvernforbundets lille korrupte korstog mot trådløse nettverk. Martin Ystenes' Sprøytvarsler skriver om en studie brukt av Oddekalv, som vel sier mye om seriøsiteten både til Miljøvernforbundet og mobil-alarmistene.

En av de største og nyeste oppslagene på siden er om en østerriksk studie fra januar i år, som viser at det er ”8,5 ganger så høy risiko hvis man hadde bodd nær en mobilmast. For brystkreft var det 22,5 ganger så høy risiko og for hjernekreft 121.1”. Studien av Dr. Oberfelder har aldri vært publisert i et forskningstidsskrift, men en omfattende rapport er utgitt av oppdragsgivere, helsestyrelsen i en delstat i Østerrike.

Det som var litt pinlig var at i den aktuelle mobilmasten som ble brukt i studiet, hadde senderen aldri blitt montert!

Norsk ungdom kjenner ikke historien

Wed, 30 Jan 2008 10:54:41 GMT

Den som ikke kjenner historien, er dømt til å gjenta den:

To av tre norske ungdommer mellom 15 og 20 år har ikke hørt om Pol Pot og GULag. To av tre tror at færre enn ti millioner mennesker ble ofre for nazismen og kommunismen.

Det er resultater av undersøkelsen tenketanken Civita har fått utført blant tusen norske ungdommer om deres kunnskap og holdninger til aspekter av kommunismen og nazismen.

Det overrasker meg dessverre ikke så veldig mye. Da jeg ble undervist i historie på grunnskolen, var læreren svært opptatt av å hylle revolusjonen på Cuba og kritisere amerikansk imperialisme, men han nevnte ikke kommunismens forbrytelser med et eneste ord.

Resultatet av historieløsheten demonstreres av skoleleven Teodor A. Elstad:

Faren med manglende kunnskap er at man blir mer åpen for feilinformasjon. I verste fall kan det få store konsekvenser, som at man blir medlem av nazistorganisasjoner, sier Teodor A. Elstad, elev i 2. klasse på Foss videregående skole i Oslo.

- Jeg så en film der talene til Bush og Hitler ble sammenlignet. Skremmende likt, sier Aksel L. Wester.

Det er i virkeligheten vanskelig å forestille seg taler fra politiske ledere som er mer ulike. YouTube-generasjonen kan jo se og sammenligne for eksempel Bush' State of the Union 2007 tale (video) med en meget representativ tale av Adolf Hitler (video).

PS: Journalist Tone Tveøy Strøm-Gundersen har av en eller annen grunn valgt å stave Gulag som "GULag". Det står visst ikke stort bedre til blant journalistene.

'Politiet brukte faktisk ressurser på å håndheve forbudet'

Fri, 25 Jan 2008 23:43:00 GMT

En meget bra artikkel i Dagbladet av Astrid Meland, Norges beste avisjournalist:

De forbød skateboard i Norge

Det virker like utrolig latterlig i ettertid som motstanden mot farge-TV. Men nordmenn stemmer jo fremdeles på tante-partiene (spesielt Ap, SV, Krf og Sp) som fantaserer opp enda flere idiotiske forbud for å beskytte folk mot seg selv.

Svart haarföner

Thu, 24 Jan 2008 16:54:28 GMT

Noen driftige herrer selger Norwegian black metal merchandise på skuls.no.

Legg merke til den lille teksten på norsk, og hva som faktisk står på tskjortene!

Synske sier de ble lurt av TV Norge (lag din egen punchline)

Thu, 24 Jan 2008 16:51:45 GMT

TVNorge, selvfølgelig, planlegger en reality-serie med såkalte "synske". Krystallkulen må ha vært litt tåkete de dagen, for de "synske" føler seg nå lurt.

- Hvis det var slik at alt var avtalt på forhånd, hvorfor tok de ikke bare inn noen tilfeldige fra gaten som kunne være taperne? Vi har jo yrkesstolthet, sier Abinda, som jobber fulltid som klarsynt.

I ettertid har Abinda, Lund og Bjørkedal klaget flere ganger til både TVNorge og Nordisk Film, men uten å nå fram. De ansvarlige for programmet holder fast ved at de beste gikk videre.

Journalisten spør sevsagt om det opplagte:

- Men dette burde dere jo ha sett på forhånd, siden dere er synske?

Svaret er akkurat som man kunne vente.

Tips via email.

Røkke kan le av regjeringen, hele veien til banken

Wed, 16 Jan 2008 19:26:35 GMT

Husker dere artikkelen om at staten ved statsministe Stoltenberg og næringsminister Dag Terje Andersen var idioter som kjøpte det som Røkke selger?

Staten hadde for noen dager siden tapt 600 millioner på Aker Kværner, som staten idiotisk nok kjøpte fra Røkke og Wallenberg. Nå er det nok mer...

Dette setter virkerlig Terra-saken i perspektiv. Bare at dette er landets regjering som tabber seg ut, ikke noen småkommuner.

- Skoleprøver bryter menneskerettighetene

Wed, 16 Jan 2008 19:13:40 GMT

Hva er galt med norsk utdannelsessystem? Vel, for eksempel Harald Nilsen:

Skoleprøvene bryter FNs barnekonvensjon om menneskerettigheter.

Det hevder professor og førsteamanuensis ved Høgskolen i Nesna, Harald Nilsen.
Han mener prøvene diskriminerer elever med selvstendige og kritiske tanker, og vil i dag ta saken opp med Barneombudet melder NRK.

Selvstendige tanker som at 2+2=5 trenger helt klart folkerettslig beskyttelse.

Selv barneombudet er vel ikke så dum at han tar dette alvorlig, eller?

Link via Hablog (igjen!).

Og lommemannen er...

Sat, 12 Jan 2008 10:16:46 GMT

I går ble den antatte "lommemannen" arrestert av politiet. Mannen, som nå er 55 år gammel, er tidligere ikke straffedømt, men er altså mistenkt for å kunne stå bak seksuelle overgrep mot så mye som 200 unge gutter over flere tiår.

Pressen har noe motvillig gått med på politiets anmodning om å ikke gå ut med navn og bilde. Ikke offisielt, ihvertfall. Men de dropper hint som garanterer at alle med personlig kjennskap til den siktede forstår hvem det er. Lengst gikk Bergens Tidende, som flere ganger trykket bildet over, av gjerningsmannen iført en mildt sagt karakteristisk hjelm, og i en tidligere utgave av denne artikkelen sto det at han var blitt intervjuet tidligere i BT, i forbindelse med dette bildet.

Da blir puslespillet en test på din Google-fu.

Den eldre artikkelen må opplagt ha sammenheng med et kjøretøy som krever hjelm, og det ser ikke ut som en motorsykkel, og sannsynligvis heller ikke en båt. Altså en åpen bil, sannsynligvis en konkurransebil. Hvis du googler bt.no for "bil" får du så mange treff at du kan lete resten av uken. Men en omtale av en spesiell bil nevner sannsynligvis ordet "hestekrefter" og kanskje også "hjelm". Da har du truffet artikkelen som intervjuer lommemannen om hans fartsvidunder Ariel Atom. Bilfrelste kjenner kanskje til og med igjen hjelmen, og søker direkte på "The Stig" i "Top Gear", som dessverre journalisten feilstaver.

BT skjønte nok fort at folk fant det gamle intervjuet og slettet siden. Men den ligger ennå på Google cache.

En sladdet utgave av et bilde hentet fra websidene til den siktedes arbeidsplass finnes i mange aviser. Der ser vi det samme fartsvidunderet. Litt overraskende at den websiden fremdeles er oppe.

Da gjenstår det bare å bekrefte 100% at det er riktig person. Mannen er 55 år gammel og millionær. Da er det ikke så vanskelig å sjekke skattelister. En liten komplikasjon er at fornavnet hans staves på to forskjellige måter. Du kan også gå til telefonkatalogen, søke på navn eller addresse, og finne et flyfoto over huset hans. Pressen trykket mange bilder tatt utenfor det samme huset, for eksempel her.

PS: Kommentarene på Hablog viser at mange har funnet ut dette nå. De fikk også litt hjelp av at bildet i noen medier til og med ga navnet på bilen.

Merk at tiltalte har et meget vanlig navn. Ikke heng ut en navnebror av den siktede som er født i 1979!

Dårlig i matte

Tue, 08 Jan 2008 19:08:07 GMT

Resultatene på MAT1000 (grunnkurs matematikk) på Universitetet i Oslo var forstemmende dårlige. 49 prosent strøk.

Av de 129 studentene som fikk bestått, oppnådde ingen karakteren A. 10 fikk B, 42 fikk C, 36 endte med D. 41 studenter kom seg igjennom kurset med et skrik og karakteren E.

Dessverre er det lett å finne årsaken, når vi ser uttalelsene fra studenten Marit Bareid, som nok ikke akkurat har bedret fremtidige jobbmuligheter ved å få en slik avisartikkel knyttet til google-søk. Hun skylder på undervisningen, lærebøkene og poteter, men for alt i verden ikke seg selv.

- Jeg er ikke overrasket over resultatet på Matt1000. Vi har en lærebok fra 1981 som baserer seg på problemstillinger fra 70-tallet. Vi sitter alltid og regner på potetavlinger fra 70-tallet. Jeg har i det minste lært at 1978 var et usedvanlig godt potetår, men matte har jeg lært lite av, sier Marit.

Hun forteller at boken er gammeldags, veldig lite oppdatert og veldig lite forklarende. At hun strøk til eksamen tar hun med knusende ro, men hun etterlyser mer moderne bøker og undervisning ved universitetet. I alle fall når det gjelder matte.

Grunnleggende matematikk har neppe endret seg siden 70-tallet. Knapt siden 1870-tallet. Hvis noen ikke forstår en forklaring fordi den spør om poteter i stedet for iPods, er det bare patetisk. Det er godt mulig at læreboken ikke var god, og at foreleseren var lite inspirert, men hva skjedde med å ta ansvar for egen læring? Jeg er ingen matte-ekspert, men denne eksamenen (som er gjengitt i avisen) er overhodet ikke vanskelig. Dette er slikt en gjennomsnittelig student i India eller Kina spiser til frokost.

Hvis boken er dårlig, finn en annen bok. Det finnes biblioteker med andre lærebøker, og nettet er fullt av utmerkede websider og endog video-opptak av noen av de fremste foreleserne i verden. Finn medstudenter og jobb i kollokvie, om ikke universitetet organiserer det for deg. Det finnes ikke noen unnskyldning for ikke å lære seg materialet ved å ta ansvar for egen læring når du kommer på universitets-nivå.

Norge er i en forstemmende realfags-krise, og jeg er redd det ikke er skolene eller regjeringen sin feil. Vi er bare blitt altfor jævlig late.

Visuell forbedring av strandfauna

Sat, 22 Dec 2007 10:58:06 GMT

Martin på Sprøytvarsleren forklarer tålmodig til VG forskjellen på bryster og mikroprosessorer:

"Silicon" betyr silisium, et halvmetall som brukes i datamaskiner. "Silicone" betyr silikon, et silisiumbasert plastmateriale som blant annet brukes til visuell forbedring av strandfaunaen.

Note to self: Motstå fristelsen til å lenke alle sakene på Sprøytvarsleren.

Hvorfor vi pedanter tar feil

Wed, 19 Dec 2007 20:37:30 GMT

Jeg har med stor skadefryd ofte harsellert over dårlig språk her på bloggen, og jeg er en av dem som absolutt ikke klarer å la være å protestere mot de fleste nyvinninger i det norske språk. Men det finnes likevel en svak stemme i bakgrunnen, inne i hodet mitt, som forteller at en gang i tiden var det andre pedantiske flisespikkere som protesterte høylytt mot endringer i språket som ledet frem til det jeg nå skriver og snakker.

Det er meget lett å glemme at språk er noe vi former med munnen og som kommer ut i form av lyd. Vi som elsker å lese og skrive, og selv de fleste som ikke gjør det, betrakter det trykte ord som selve normen for hva som er språk. I virkeligheten er de tegnene du leser nå bare en representasjon av språket. Det er hvilke lyder den menneskelige munn kan forme som bestemmer hva som er mulig og ikke mulig i språk.

Det ekte språket er lydene.

Men med en gang språket settes ned på papir får det en enorm autoritet, og biblioteker og bokhyller gir en enorm tyngde til noe som i virkeligheten konserverer arkaiske, og etter hvert kunstige, språkformer. Vi går rundt og tror at de falmede arkene i gamle bøker er det ekte språket, og at det som tales av alminnelige mennesker er hærverk fra uvitende pøbler.

Når jeg former språk med munnen, lager jeg en tydelig distinkt bergensdialekt, om enn litt avslepen og kosmopolitansk som for de fleste som har gått på universitetet. Når jeg skriver, er det konservativt bokmål. Det er sagt at det offisielle språket bare er en dialekt med en hær og en marine. I vårt tilfelle var denne marinen først i København (ihvertfall til engelskmennene tok den) og deretter i Oslo. Språket til de dannede, borgerskapet, i Oslo kom til å definere hva som er godt norsk, og hva som skal skrives ned på papiret (jeg forbigår så langt nynorsk i stillhet).

Bergensere har også en dannet overklasse, som taler det vi kaller pent bergensk med en umiskjennelig ironisk snert. De skiller seg fra oss i den gemene bergenshop ved å si "ikke" i stedet for "ikkje", "mej" i stedet for "meg" (hard g), og så videre. Deres språk er tilnærmet skriftspråket, som overklassens dialekt ofte er.

At Oslo-dialekten har diktert norsk språk er mer normen enn unntaket internasjonalt. Standard fransk er en dannet Paris-dialekt, trykket ned over hodet på en befolkning som på et tidspunkt snakket dialekter som var i ferd med å utvikle seg til helt egne språk. Standard engelsk var også overklassens dialekt.

Vi som snakker en annen dialekt merker av og til snerten av at språkpolitiet skal diktere hva som er riktig stavemåte. Noe må vi jo skrive, men det har alltid slått meg at tunnel er hvordan det uttales østpå. Her i Bergen sier vi tunell, med trykk på siste stavelse, slik Gud mente det burde være.

Når det gjelder substantivendelser er bergensk, innrømmer jeg gjerne, en smule merkelig. Østpå sier man virkelig ballen eller mannen slik vi alle skriver det. Jeg tror ikke mange bergensere faktisk tenker over at bestemt form av ball på bergensk er ba`al med en dobbel vokal (kan lett forveksles med en kanaanittisk fruktbarhetsgud), og på samme måte uttales mannen ma'an. Norsk grammatikk hadde sett en smule annerledes ut om den ble definert her i Bergen i dag!

Hvor min dialekt skiller seg skarpt fra nynorsk, som de uvitende av og til hevder at den ligger nærmere, er at vi ikke har hunkjønn. Bergensk har, som konservativt bokmål og riksmål, bare intetkjønn og hankjønn (du kan være politisk korrekt og si felleskjønn, men det er ikke slik det fungerer). Det heter jenten og solen. Dette gjør det til et mareritt for unge mennesker herfra å lære nynorsk, fordi det forutsettes at kjønn på ord er noe man automatisk hører som en innfødt. Nei, vi gjør ikke det, tenk. Vi vet det heter bordet, men vi vet også det heter jenten. I tyskundervisningen får vi opplæring i at det heter der, die og das tyske substantiv. Å pugge substantivkjønn på noe som angivelig skal være vårt eget språk er kort og greit utelukket.

Som jeg nevnte ovenfor er det muntlige språket det virkelige, og språk lever og endrer seg kontinuerlig. Men skriftspråket har en voldsomt konserverende kraft. Et språk som kun snakkes utvikler seg mye fortere enn vi kan forestille oss. Vi kan forstå Ludvig Holberg, som døde for omkring 250 år siden. Hvis noen transporterte en innfødt fra jungelen som taler et lite, komplisert språk 250 år tilbake i tiden, er jeg overbevist om at han og hans forfedre ikke hadde skjønt hverandre overhodet.

På samme måte er det grovt regnet like langt i tid mellom forfatteren av Beowulf og Shakespeare og Shakespeare og en moderne engelsktalende. Er du meget god i engelsk, kan du forstå Shakespeare, selv om du nok ikke er villig til å innrømme at det er passasjer som like gjerne kunne vært på swahili. Men Shakespeare hadde neppe forstått Beowulf uten spesiell utdannelse, og vi eller moderne engelsktalende kan bare glemme å forstå et kvidder - gammelengelsk ligner på mange måter mer på tysk enn moderne engelsk (det hadde for eksempel subjekt-objekt-verb struktur, og tre kjønn). Siden Shakespeares tid har lese- og skriveførhet blitt nærmest universelt, og de naturlige endringene i språket går nå mye saktere.

Årsakene til det er først og fremst at nordmenn, som engelskmenn, betrakter det skrevne ord som autoriteten på hva som er Korrekt Språk. I virkeligheten er skrevet norsk en frosset versjon av den norsken som snakkes, meget formelt, av en liten gruppe på en bestemt tid. Det er klart at vi bør ha et felles skriftspråk, og jeg foreslår ikke at dette bør endres radikalt hvert tiår.

Det jeg påpeker er at det er feil og uvitende å la skriftspråket diktere talemålet. Skriftspråket er ikke mer riktig enn talemålet, og det er slett ikke "forfall" når det talte språk endrer seg fra den skrevne normen, med mindre du også vil mene at moderne norsk er forfalt gammelnorsk.

Som pedant er det med tungt hjerte jeg innrømmer at dette betyr at en del uhyrligheter jeg har observert blant venner og spesielt blant yngre mennesker, faktisk har like stort krav på å være korrekt norsk, eller korrekt bergensk for å være spesifikk, som den måten jeg snakker på.

Kanskje det beste, eller verste, eksempelet i min dialekt er å bruke ordet mast som fortidsform av å miste. Ganske riktig - mange bergensere, de fleste født etter 1960, har innført en omlyd i preteritum-formen av dette ordet, slik at det blir å miste, mast, har mistet (jeg har hørt "har møstet" men det tror jeg ikke er vanlig nå!) i stedet for, om du skulle være i tvil, å miste, mistet, har mistet. Min bestemor tok nesten sin død hver gang hun hørte det, og jeg sliter litt selv. Men det er en interessant språklig utvikling, hvor det rett og slett høres riktig ut for unge bergensere å si "jeg mast den", utvilsomt påvirket av omlyden i "å finne, fant" og "å sitte, satt." Uten skriftspråket til å konservere språket ville uten tvil "mistet" blitt oppfattet som en arkaisk form i dag!

Jeg har en del motsatte eksempler også, om jeg får si det slik. Når det er noe språk-lærere sliter mye med å lære innføde elever, er det helt klart en konflikt mellom talemål og skriftspråk. Vi må tåle det når det gjelder stavemåter, men når det gjelder bruk av ord er det min klare mening at talemål bør diktere skriftform, ikke omvendt.

Jeg husker reglen "den gang da, en gang når" som forteller oss at det er feil å skrive "når jeg kom hjem." Beklager, den regelen er tåpelig. Ihvertfall i denne delen av landet har folk brukt "når" i fortid i uminnelige tider. Det fungerer helt bra i talemålet. Sammenhengen forteller oss om det er fortid eller fremtid. Hvorfor ikke skrive "når jeg kom hjem"?

Et problem som fremdeles eksisterer kun fordi vi har et skriftspråk og for å produsere gallesyre i gamle norsklærere er distinksjonen "sitte og sette" og "ligge og legge." Her er det utvilsomt dialektale forskjeller, men i Bergen ligger vi oss og vi ligger. Vi setter oss vel ennå, men vi hører like gjerne at vi sitter oss. Denne distinksjonen forsvinner i talemålet; la den dø i skriftspråket også.

Kanskje det mest horrible eksempelet på at skriftspråket får trakassere den naturlige utviklingen av talemålet er de forskjellige "sj"-lydene. Vi har kjøtt og skjøte, og dette har vi alltid lært er forskjellige lyder. Jeg har en klar fornemmelse av at for de aller fleste unge, og ikke så rent få voksne, fortoner dette seg omtrent som forskjellige toner i kantonesisk, hvor en nyanse vi nordboere aldri kan høre betyr forskjellen mellom å snakke om en persons hest og hans mor, og da vet vi det kan gå ille.

Det er for all del greit å vite at av historiske grunner skrives sjø, kjøtt, tjære og skjøte forskjellig og praktisere dette i skriftlig form, men slutt å innbille folk at det er noen merkbar forskjell i moderne norsk. Dette er arkaiske lyder som forsvinner fra norsk enten vi liker det eller ikke. For den nåværende og de neste generasjonene av nordmenn vil "sj"-lyden i sjø være den eneste de kjenner.

Men jeg vil likevel aldri klare å venne meg til å høre "jeg mast den."

Sprøytvarsleren er tilbake!

Fri, 14 Dec 2007 02:13:34 GMT

For mange år siden drev Martin Ystenes, professor i uorganisk kjemi ved NTNU, den meget populære Sprøytvarsleren. Det var ikke grenser for hvor mye uvitenskapelig vås pressen klarte å komme opp med, og det var en meget underholdende og lærerik spalte.

Nå gjennoppstår Sprøytvarsleren som en VG-blogg. Bokmerke!

Etter Gorakelet - litt fornuft

Tue, 11 Dec 2007 04:36:29 GMT

Klimaforskerne Ina T. Kindem og Ellen M. Viste har et meget betimelig innlegg i Aftenposten:

Ikke lag klimahysteri!

Verken media eller miljøvernere vil lytte til dem, men du kan nok gjøre det.

For noen er juletid også agurktid

Sun, 09 Dec 2007 19:02:39 GMT

I disse julebordtider kan det være verd å minne om ikke å gjøre ekstremt dumme ting på festen.

Det er stress å finne seg en ny jobb, nemlig.

Tips via Carlo.

Miljøvernforbundets el-overfølsomme korrupsjon

Thu, 06 Dec 2007 15:49:43 GMT

Miljøvernbransjens svar på Dum og Dummere, Kurt Oddekalv's Miljøvernforbundet, har den seneste tiden drevet et korstog mot stråling fra trådløse nettverk. Denne gangen ser det ut til at det ikke bare er fanatisk uvitenhet som ligger bak deres kampanje.

Sissel Halmøy i Miljøvernforbundet driver og eier firmaet Softworks AS, som blant annet måler og kartlegger stråling. Softworks tar 1.800 kroner for EMF-måling (måling av elektromagnetiske felter) i bolighus, og 1.000 kroner timen for tilsvarende kartlegging og måling på arbeidsplasser.

Samtidig har Halmøy, som fagleder i Norges Miljøvernforbund, drevet det noen vil kalle skrekkpropaganda mot EMF-stråling.

Kurt Oddekalv synes ikke det er så ille likevel:

- Jeg har visst om dette, men har ikke sett på det som så veldig komplisert. Årsaken er at omsetningen i Halmøys firma for EMF-målinger har vært liten.

Siden Halmøy er dårlig til å drive forretning, er korrupsjonen ikke noe stort problem.

Link via email.

Tran er ikke nødvendigvis så bra for deg

Fri, 30 Nov 2007 17:39:53 GMT

Du lærer tidlig at om noe smaker vondt, er det godt for deg. Tranen har svært mye av æren for å innprente den lærdommen i et lett påvirkelig barnesinn. Det er derfor med en viss skadefryd jeg leser at det har vært en svært dårlig dag for tranen.

Tilsynsrapporter fra trandamperier som leverer såkalt råtran til raffinering, viser produksjonsforholdene har vært særdeles kritikkverdige flere steder.

Mattilsynet har blant annet avdekket:

Produksjonslokaler som ikke har vært vasket på flere år
Gulv i oppløsning
Døde fluer og insekter i lokalene
Skitne og rustne lagringstanker
Råtten lukt
Manglende håndvask og toalett
Rustent produksjonsutstyr
Oppbevaring av lever i åpne taker utendørs, uten beskyttelse fra fugler eller dyr.
I tillegg viser det seg at flere av produsentene ikke har godkjenning til å fremstille råtran som skal ende opp som medisintran.

Som om ikke dette skulle være nok, leser jeg også at NTNU-forskar Siri Forsmo mener å påvise at tran er dårlig for benbygningen din i senere år.

I ei studie som no publiserast i American Journal of Epidemiology, viser ho nemleg at det er ein samanheng mellom inntak av tran som barn og svekka tettleik i beinmassen som eldre.

Den såkalla BMD (bone mineral density) er signifikant lågare hos kvinner som rapporterer at dei tok tran dagleg i oppveksten, samanlikna med dei som ikkje tok tran.

Litt over 3000 kvinner mellom 50 og 70 år gamle deltok i undersøkinga. Menn var ikkje med, fordi tala her ikkje er store nok.

– Ei sannsynleg forklaring på funna er at tran fram til nyleg inneheldt høg konsentrasjon av vitamin A, som i store dosar verkar negativt inn på bein, seier Forsmo.

Jeg spiser heller en sjokolade, med god samvittighet.