Fortinbras Radio Weblog


|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|

Subscribe to "Fortinbras Radio Weblog" in Radio UserLand.

Click to see the XML version of this web page.

Click here to send an email to the editor of this weblog.


13. mars 2004
 

Til oss fra havkanten sender jeg en kveldshilsen med Kolbein Falkeids dikt:

ØY I HAVET

På ei øy i havet

er dag og natt akuttavdelinger. Liv
legges inn på løpende bånd, behandles
og utskrives like fort.
Årstidene går unna. Om våren
skryter spurvene av sine grønne varer.
Været agiterer andpustent
rundt alle hjørner.
På ei øy i havet
går snorloftet helt opp til himmelen
uten å stenge for innsikten.
Alt er spontanfestivaler.
Bare havet
kronisk.


10:45:50 PM     comment []  

LITT OM UTVANDRING OG BREVSKRIVING FRA ØYJORDO I BRINGEDALSBYGDA

 

ØYJORD-FOLK på bruk nr. 11 av Helvik i Kvinnherad.

 

Husmannsplasset ØYJORDO ble ofte nevnt sammen med plasset HAUGEN. Vi kjenner ikke til når det kom hus på plasset første gangen. Men familie nr. 2 som er nevnt under LENSMANNS-TUNET i 1801 kan godt hatt tilhold i ØYJORDO. Vi vet at JOHN JOHANNESEN og KARI SAMSONSDATTER på LENSMANNS-BRUKET satt med hovedbruket i HELVIK noen år frem mot slutten av 1820-årene. Men da KARIs sønn ABEL fra første ekteskap ble voksen, så overtok han garden. JOHN og KARI flyttet da til ØYJORDO og ble siden boende der. Den eneste av barna deres som vokste opp, JOHANNES JOHNSEN, er sannsynligvis født på plasset.

 

Det har vært sagt at JOHN JOHANNESEN var spillemann og at han spilte mye fele. Han skal ha drevet fraktefart samt ved- og fiskehandel sammen med OLE PETTERSEN HELVIK, som han også eide jekt sammen med.

 

KARI døde i desember 1860 og hun var da 73 år gammel.

Ved folketellingen i 1865 er JOHN oppført som husmann og føderådsmann og han er 71 år gammel. Også da manntallet for 1875 ble tatt opp bodde han i ØYJORDEN som føderådsmann. Han var  ca. 80 år gammel og må vel være død like etter.

 

Dermed var det ingen igjen av KARI-folket i ØYJORDEN og det kom ei ny slekt på bruket.

 

Hvordan det gikk med JOHANNES JOHNSEN ØYJORDEN i AMERIKA skal vi se litt nærmere om under ”Amerikabrevene fra ØYJORO”.

 

 

AMERIKABREVENE FRA ØYJORO

 

Som vi har hørt ovenfor så reiste JOHANNES JOHNSEN HELVIK (ØYJORO) til AMERIKA sammen med bl.a. kameraten JOHN OLSEN HELVIK (INNGJERDET) og hans mor og søstre.

 

Sommeren 1859 kom JOHANNES tilbake til NORGE og BRINGEDALSBYGDA. Han hadde sannsynligvis ei jente i tankene. Meningen var at han skulle gifte seg hjemme i NORGE og ta kona med til AMERIKA. Det ser ellers ut til at han også har hatt et oppdrag for JOHN - kanskje skulle han fri til ei jente på vegne av kameraten?

 

Den 26. november 1859 sitter han ned i ØYJORO og skriver brev til sin gode venn JOHN OLSEN HELVIK i AMERIKA. Han hadde fått brev fra JOHN i begynnelsen av november, det var et brev som var skrevet 28. september. JOHANNES skriver  at

 

” Gud være lov og takk så er jeg frisk og har det bare godt. Reisen hjem gikk også godt, det hele gikk i grunnen mye bedre enn jeg hadde tenkt meg, og jeg må av den grunn takke forsynet for alle sine store og mange velgjerninger mot meg.

 

Jeg kan ellers fortelle deg og dine at alle slektninger her hjemme, på begge sider, ikke rettere jeg vet – har det bare godt – ja med unntagelse av KARI BERGET da som ofte er svak nu om dagen og oftest er sengeliggende.”

 

Denne KARI BERGET som han skriver om er KARI HALVORSDATTER BERGET, kona til ordfører OLE LARSEN på BERGET. Hun var nå i begynnelsen av 60-årene, og av kirkebøkene ser vi at hun døde 13. februar året etter, 64 år gammel.

 

Så skriver JOHANNES videre:

 

” Jeg vet en stor overraskelse, ser at du nu etter min bortreise er så hurtig inntrådt i ektestand. Men jeg kunde jo just ikke bli forbauset over dette, for jeg sa det jo til deg den siste gangen jeg talte med deg, men hva svarte du til det?  -- Der er alltid tørt der reven sitter!.

 

Likevel så gjorde du ganske rett. Slik du ser av mitt brev den 8. oktober, så var det svar jeg fikk av henne ganske ubestemt. Det nærmeste jeg fikk av bestemmelse var at jeg hørte ABEL I. si at dette er en anledning eller en bekvemmelighet som ikke kunne unngås dersom det skulle så være, men ikke noe sikkert svar.”

 

Det ser rett og slett ut som om JOHANNES hatt i oppdrag fra sin venn JOHN å be sin halvsøster KARI ABELSDATTER HELVIK, datter til ABEL IVERSEN HELVIK, om hun kunne tenke seg å reise til AMERIKA sammen med JOHANNES når han reiste tilbake, for der borte å gifte seg med JOHN. Som vi forstår har JOHANNES sendt brev til JOHN også den 8. oktober  der ”det svar jeg fikk av hende ganske ubestemt”.

 

Vi vet hvem JOHN giftet seg med og som han forteller JOHANNES om i brevet. Det var den 19 år gamle ENGEL TORSDATTER VAAGEN under BERGE. Hun var datter til THORE NILSEN VAAGEN og kona INGEBORG HALVORSDATTER MUSLAND, søster til KARI BERGET.

Bryllupet sto 22. september 1859. ENGEL kom til AMERIKA, CLINTON COUNTY, IOWA, sommeren 1857 sammen med foreldrene og fire søsken. ENGEL og JOHN var ganske sikkert godt kjent fra NORGE. Men som vi ser av datoene så har ikke JOHN ventet på noe svar fra NORGE i det hele tatt før han giftet seg med ENGEL, han har vel hatt en aning av hva svaret ville bli.

 

JOHANNES fortsetter med sitt brev:

 

” Når det gjelder folk og forhold i sin almindelighet her omkring så tror jeg det er omtrent som før, dersom det ikke er verre så er det langt ifra bedre med hensyn til deres økonomi. Her klages, ja ofte klages det ganske betydelig over de trengsler som de utsettes for i så mange henseender.”

 

Det er tydelig av forholdene i KVINNHERAD ikke er så lystelige akkurat, og dette var nok en vesentlig grunn til at så mange reiste til AMERIKA fra bygdene her omkring. JOHANNES forteller at han skal fortelle mer til neste sommer for da håper han at han er tilbake i AMERIKA igjen slik som de avtalte før han reiste hjem. Da skal JOHN få vite mer nytt fra bygda og mer om reisen til JOHANNES.

 

Han fortsetter brevet:

 

” Men jeg må også fortelle deg at min kjært elskede veninde og hennes foreldre er meget imot at vi skal reise til AMERIKA, og denne saken står i øyeblikket som om den skulle stå på en nålespiss,  -- men jeg tror likevel at jeg skal seire i den sak, men dette vet jeg ikke noe sikkert om enda.”

 

JOHANNES hadde altså ei venninne i NORGE og at hensikten med hele turen var å gifte seg og ta henne med til AMERIKA. I kirkeboken finner vi raskt hvem denne ”kjært elskede veninde” var. Den 22. april 1860 inngås det ekteskap mellom ungkar JOHANNES JOHNSEN HELVIK og piken ANNA KNUTSDATTER RØSLAND. Han var da 28 ½ år gammel og hun er 29 år etter det presten noterer. ANNA var yngst av de fire barna til KNUT MORTENSEN RØSSLAND og kona GUDRUN KNUTSDATTER f. BJELLAND.

 

Det er sannsynlig at JOHANNES ”seiret i den sak” og at de begge reiste til AMERIKA. Jeg vet ikke nøyaktig når dette skjedde.

Mens JOHANNES var hjemme har han nok bodd hos foreldrene nede  i ØYJORO. Moren var nå gammel og vi vet at hun døde like før jul dette året, 73 år gammel. Det er sannsynlig at JOHANNES og ANNA da reiste til AMERIKA sommeren 1860 slik han sier i brevet til JOHN. Vi finner nemlig ikke spor etter dem i NORGE senere.

 

JOHANNES skriver videre i brevet:

 

” Jeg snakket med OLE J. MEL siste uke og han var frisk og rask og det var også hans slektninger. Jeg skal hilse  deg vennligst fra ham. Han har bestemt seg for å reise tilbake til sommeren dersom ikke noe uhell skulle inntreffe. Der er også en del andre der innefra som vil reise sammen med ham.

Her i BRINGEDALSBYGDEN og i HUSNES er det ingen såvidt jeg vet som tenker å reise over.

 

Jeg må også fortelle deg og kona di om en del nyheter som for det meste dreier seg om giftermål. Jeg vil begynne med enkemann OLE MATSEN LYSMYR som har giftet seg med piken ANNA OLSDATTER FEEDT. Hans bror TØRES er også gift men verken du eller jeg kjenner hans kone.

 

JOHN ANDR. WIKEN ble gift nu sist søndag med MARI LARSDATTER LIEN.

 

GOTSKALK MONSEN RØSSTEEN med KARI HAKTORSDATTER KALDESTAD.

JOHANNES PETTERSEN med LISBET KALVETRÆ.

KNUD MONSEN RØSSTEEN er gift men verken du eller jeg kjenner hans kone.”

 

Og slik fortsetter han med enda flere. Forloverlser er her uten ende og tal, skriver han. I det hele tatt er dette et brev som er skrevet til en god venn og i en humoristisk tone og i en lett og flytende form som tyder på at han var en svært likandes kar denne JOHANNES. han er meget flink til å ordlegge seg skriftlig og han har en flott håndskrift. Brevet er tatt vare på av norskamerikanske etterkommere etter JOHN, og jeg har fått oversendt en kopi av det.

 

JOHANNES forteller hvem som er blitt ny lensmann i KVINNHERAD og han forteller litt om priser og om folks inntekter i HUSNES-sognet. Han nevner at

 

” Sorenskriver LII haver søgt sig af herifra og skal i mars måned til MANDAHL på SØRLANDET. Hvem som kommer her vides endnu ikke.”

 

han har hilsner fra mange folk, og han ber JOHN om å bringe hilsner fra forskjellige personer i bygdene i KVINNHERAD til slektninger i AMERIKA. JOHANNES avslutter brevet med:

 

” Ja det er sant jeg hadde så nær glemt å tilføie at KITTEL HANSEN SUNDAL er forlovet med BAARNI HANSDATTER STOR DAHLE. Hans bror HANS H. SUNDAL er rømt og er nu i ENNGLAND, jeg vet ikke mer å si om den saken i denne omgang. Jeg kan ellers si at jeg viste KARI ABELSDATTER ditt brev og dessuten har jeg talt med henne og hennes  foreldre om saken og ssåledes er det kent for alle. For hennes mor var det en glede sies det. Hun selv er også i behold for sorgen tror jeg.

Er det så at du har besvart mitt brev av 8. okt., da behøver du ikke besvare dette for jeg vil reise til sjøss i vinter, men jeg skulle like godt å få et brev fra deg sist i mars eller først i april neste år.

 

Du må hilse mine bekjente vennligst ifra meg. Tilsist er du hilset fra meg og min veninde. Mine foreldre hilser deg og din kone og søsken på begge sider.

 

Ærbødigst JOHANNES J. HELVIG.””

 

Historien om brødrene SUNDAHL som han nevner i brevet er en hel historie for seg selv. Men den hører ikke hjemme her, så det får vi komme tilbake til i en annen sammenheng.

 

Om JOHANNES noen gang senere kom hjem på besøk er vel heller tvilsomt. Foreløpig vet vi heller ikke hvordan det gikk med disse to da de kom tilbake til AMERIKA.

 

 


10:20:11 PM     comment []  

DEN KOPTISKE KULTUREN

Det er den kristne befolkningen i Egypt som vanligvis benevnes "Den koptiske", og den har sin egen kirke. Ordet koptisk er en arabisk omforming av det greske ordet aigyptos som betyr egyptisk.

Alt det første hundreåret etter Kristi fødsel begynte deler av den egyptiske befolkningen å slutte seg til den kristne troen. Rundt år 300 var størstedelen av befolkningen kristne. Den koptiske kirken ble grunnlagt i år 453. Det som kanskje er det viktigste bidrag  fra denne kirken til kristendommen er klostervesenet.
På  300-tallet ble Egypt innlemmet i det romerske kulturområdet. Med kristendommen og den internasjonale påvirkningen kom en hel del ny impulser inn i koptisk kultur - noe som gjenspeiles både i språket og kunsten. 

Det koptiske språket, som ble talt like fram til 1600-tallet, er en variant av det fornegyptiske språket, farget av det internasjonale og de mange ord og begrep som kom til Egypt på 300-tallet. Greske låneord er meget vanlig. I dag er koptisk kun brukt i kirken.

 

Ovenfor ses en gravsten med koptisk innskrift fra ca. 500-600 e.KR.

       Gode Gud ha barmhjertighet med den salige Martas sjel 

I den koptiske kunsten ser en tydelig innflytelsen fra flere forskjellige kulturer og religioner. Symboler fra gresk-romerske og orientalske myter blandes med bibelske beretninger.  På mange måter bygget den kristne kunsten i Egypt direkte på arven fra det greske samfunnet. I arkitekturen var dyre- og planteornamentikk meget vanlige innslag.  

Den koptisk-ortodokse kirken er i dag den største nasjonalkirken i Midt-Østen, og representerer en minoritet på ca. 9 mill. medlemmer. Klostervesenet som er nevnt ovenfor har de siste 10-årene opplevd en sterk oppblomstring, ikke minst gjelder det ørkenklostrene.

Det har vært gjort forsøk på å gjenopplive det koptiske språket. Det har til nå ikke vært særlig vellykket. Det koptiske alfabetet bruker de greske bokstavene, i tillegg til syv egne. Koptisk skrives fra venstre mot høyre. Dagens koptiske liturgi gjennomføres på en blanding av koptisk og arabisk, men fortsatt er den ispedd en del greske fraser. Kopisk liturgi viser et  fascinerende språklig mangfold som gjenspeiler den koptiske kirkens kulturelle historie.

Da kunstneren Ole Lislerud utformet sin utsmykning til Madlamark kirke var ett av momentene å vise kristendommens vandring i tekst og symbolikk fra de tidligste kristne kirkene, bl.a. den koptiske, og frem til dagens mer grafittipregede uttrykk. Teksttavlene i alterbildet inneholder dermed både eksempler på de gamle koptiske skriftelementene og mer moderne kalligrafiske uttrykk.

Den mest kraftfulle kristne befolkningsgruppen i Midt-Østen er utvilsomt den koptiske. Men da William Dalrymple gjorde sin reise i munken Johannes Moschos fotspor i 1996 ble han alvorlig bekymret for alle de kristne kirkene i  Midt-Østen, ikke minst den koptiske. Da Moschos reiste i 578 fant han levende kristne menigheter, kirker og klostere  i hele dette området. Da Dalrymple reiste samme ruten nesten 1500 år senere var de samme stedene utslettet eller preget av oppløsning og forfall. Les denne spennende beretningen fra hans reise - i boken "I skyggen av Bysants"

http://www.aschehoug.no/litteratur/kat/sakprosa/article.jhtml?articleID=7247


5:36:03 PM     comment []  

Etterkrigsoppgjørets kjønnspolitiske side [Dagbladet.no - oppdatert]

Litt om dødsstraffen i middelalderen - og alle de norske heksene som måtte bøte med livet - det var en stor mengde hekser men trollkarlene var der få av. Men ved rettsoppgjøret etter krigen var det neppe en eneste "heks" som ble henrettet - verken i Danmark eller Norge.


3:23:55 PM     comment []  


Click here to visit the Radio UserLand website. © Copyright 2004 Reidar Bringedal.
Last update: 09.07.2004; 21:16:06.
March 2004
Sun Mon Tue Wed Thu Fri Sat
  1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31      
Feb   Apr


Favorittblogger
Blogger av interesse