SEA-WIND
by: Stéphane Mallarmé (1842-1898)
 HE flesh is sad, alas! and all the books are read.
- Flight, only flight! I feel that birds are wild to tread
- The floor of unknown foam, and to attain the skies!
- Nought, neither ancient gardens mirrored in the eyes,
- Shall hold this heart that bathes in waters its delight,
- O nights! nor yet my waking lamp, whose lonely light
- Shadows the vacant paper, whiteness profits best,
- Nor the young wife who rocks her baby on her breast.
- I will depart! O steamer, swaying rope and spar,
- Lift anchor for exotic lands that lie afar!
- A weariness, outworn by cruel hopes, still clings
- To the last farewell handkerchief's last beckonings!
- And are not these, the masts inviting storms, not these
- That an awakening wind bends over wrecking seas,
- Lost, not a sail, a sail, a flowering isle, ere long?
- But, O my heart, hear thou, hear thou, the sailors' song!
Og så tar den engelske (han er forresten oppvokst i Belfast) samtidspoeten Tom Paulin fatt i Mallarmés dikt og gir sin versjon av det. Da ser det slik ut:
Sea Wind
(Mallarmé)
- It's a sad creature I'm afraid the body
- all the classics - every book that stands steady
- on my shelves I've read them through but only
- to make this wish - oh to walk to the edge of the sea
- and watch stints skittering along the tideline
- then scattering up and beyond into the sky!
- not a thing - not the gardens of mouldy chateaux
- wet and glaucous in her eyes -
- not a thing no one will stop me I've got to go
- down to the wild sea - i tell you not nights
- crossing blank pages under my desklamp
- - not that desert wild or the sigh
- of a dumpy girl breastfeeding her child
- will stop me booking a berth on some tramp
- steamer heaving its rust toward the tropics
-
- - I'll wave my snotrag from the deck sick
- of stroking my own boredom - by the saltstained smokestack
- let me dream of wind and wrecks!
Tom Paulin er født i Leeds i 1949, men oppvokst i Belfast. Han er utdannet fra universitetet i Hull. Han underviste i engelsk ved universitetet i Nottingham fra 72 til 89 og har vært gjesteforeleser ved en rekke univesitet. Han er også kjent fra radio- og TV-program. Mye av hans ungdomspoesi gjenspeilte den politiske situasjonen i Nord-Irland. Med denne poesien har han vunnet en rekke priser. Men han forlot denne ungdomsstilen midt på 1980-tallet. Fra nå av konsentrerte han seg mer om frie assosiasjoner, naturen og det å fange det vesentlige ved tingene gjennom frie vers. Kanskje eksperimenterte han også med ord og ordkonstruksjoner. Forbindelsen mellom den tidlige og senere Paulin er vel at han alltid er opptatt av orden og uorden. Orden var dominerende i hans tidlige poesi mens "uorden" dominerer den senere Paulin. Han skriver dikt om bagen sin at den "has to be tamed or strapped' otherwise it has no form nor pattern".
10:15:02 PM 
|
|
