(Med start lørdag den 12. juni planlegger vi en 8 dagers tur til Island. Her er litt bakgrunnsmateriale for en dagstur på Vest-Island. 8 stykker blir vi på turen)
Vest-Island.
Og helst områdene på Snæfellsnes og Borgarnes.
Når vi på resten av denne reisen skal konsentrere oss om de vestlandske landnåmsmennene på Island skal vi huske på at andre sannsynligvis har vært der før oss. At øya muligens allerede var befolket da vestlendingene kom hit på 800-tallet. Av bl.a. folk som fulgte i sporene etter St. Branden av Clonfert (år 480-576e.k), en irsk munk som hadde hovedrollen i en av de mest berømte legender i keltisk kultur: St. Brendan eller St. Brandans reise til de helliges lovende land, nemlig lykken og rikdommens øy! De irske munkene ble ofte kalt ”monachi peregrini”, pilegrimsmunker. De var mye på farten for deres kall var å finne st sted på jorden, et slags jordisk paradis som Gud ville åpenbare for dem.
Ifølge det irske diktet som forteller legenden, var Brenden en munk fra Tralee, County Kerry. Han ble ordinert til prest i 512 og seilte ikke lenge etter sammen med 14 munker i et lite og skrøpelig fartøy som havnet langt ute i Atlanterhavet. Legenden forteller om deres opplevelser, hvordan de fikk med seg ytterligere tre munker, deres møte med ildsprutende demoner, flytende krystallsøyler og monstre store som øyer.
Brenden og hans reisefølge landet på en øy hvor de fant trær og andre typer vegetasjon. De holdt messe og plutselig begynte øya å seile. Den ble til en gigantisk sjøskapning og de var på skapningens rygg. Og etter mange slike hendelser kom så Brendan tilbake til Irland.
I dag tror mange at legenden var en bekreftelse på at irske sjøfolk i middelalderen faktisk nådde kystene til både Nord-Amerika eller New Foundland, Island og andre øyer i Atlanterhavet.
Men for oss er det vestlige Island det området som danner geografisk ramme for alle de hendinger og beretninger vi kjenner så godt fra de islandske ættesagaene. Dette var et hendelsesrikt område gjennom hele landnåmstida med fjorder fulle av sel og fisk, øyer og fjellformasjoner fulle av fugl og egg, elver som flommet over av ørret og laks og varme kilder der kalde kropper kunne ta et avslappende bad.
På mange måter rommer Snæfellsnes og Borgarnes et konsentrat av nærmest alt karakteristisk fra den islandske natur og historie. Snæfellsjökull som danner et fascinerende blikkfang i dette landskapet, gir grobunn for allverdens historier - ispekket mystikk og overnaturlige hendelser. Det er ikke til å undres på når men en gang har sett dens perfekte kjegleform nærmest sveve over havet.
Berømte landnåmsmenn.
I det 9. og 10. århundre slo mange innflytelsesrike personer seg ned på Vest-Island. Skallagrim Kveldulfson, far til den uregjerlige vikingen og poeten Egil Skallagrimson kom til Borgarfjörður. Torolf Mostraskjegg, som hevdet at Helgafell var det helligste av alle fjell på Island, slo seg ned nær Stykkishólmur på Snæfellsnes-halvøya.
Til sydsiden av halvøya – kom den mystiske Barður Snæfellsás og bosatte seg på Hellnar og ble siden en slags åndeskikkelse for isbreen Snæfellsjökull.
Og så - Aud den djuptenkte – tenk hva slags egenskap det er som kan ha gitt henne dette navnet. Hun skal ha vært av Aurlandsætt i Sogn og kom via Irland til Island på 800-tallet og ble ei berømt kvinne der. Hun er nevnt i Harald Hårfagres saga. Hun skal ha vært driftig, klok og from – og blitt kristnet i Irland. Kanskje hadde hun med seg den irske salmen ”Deg å få skoda” til Island. Hun slo seg ned i Dalir-fylket og ryddet seg gard som hun kalte Kvam, et gardsnavn som finnes flere steder i Sogn, en av disse var et stormannssete i vikingtiden.
Hun er også nevnt i den islandske Landnámabok og her er hun kalt Aud den djupaugde – som vel skulle bety ”den rike”. Det var nok slik at innflytelsen fra Vesterhavsøyene var langt sterkere på Island enn i Norge. De som innvandret herfra hadde vært kristne. Den fornemme Aud skal ha vært gift med Olav Kvite, konge i Dublin. Det var på sine eldre dager at hun kom til Island med 20 mann ifølge Landnámabok. Hun reiste et kors på en haug nær gården sin, og der forrettet hun sine bønner. Men hennes etterkommere reiste et hedensk horg på haugen og kristendommen ble ikke holdt i hevd av seinere generasjoner.
Hennes nabo var jærbuen Eirik Raude som bodde i Haukadalur. Han hadde måttet rømme fra Norge på grunn av et drap. Også på Island kom han i vanskeligheter og ble nødt til å fare av landet. Omkring 985 dro han med stort følge og 25 skip til Grønland. Eirik ble den første europeiske bosetter på Grønland og han sønn Leif Eiriksson fant Vinland i året 1000. Gudrid Torbjørnsdotter, den første europeiske mor i Amerika, var født i Hellnar, ute ved spissen av halvøya. Legenden vil ha det til at Akranes ble stedet der to irske brødre slo seg ned og at irske munker hadde bosatt seg i Hvalfjörður-området før nordmennene kom til Island. Der var også en irsk nybygd i Gufuskálar, tett ved den lille byen Hellissanður.
Sagaene og historieskriverne
Vest-Island var åstedet for mange av de dramatiske islandske ættesagaene. Egils soga, soga om Gunnlaug Ormatunga, Eyrbyggja soga, Laxdæla soga, Harðar soga, soga om Hønsa-Tore, Bjarnar saga Hitdælakappa, Bárðar saga Snæfellsáss og den romantiske Viglundar saga.
Alle disse er oversatt til en rekke språk og en kan finne utgaver hos lokale bohhandlere.
Den endelige demise av den gamle stormakten i det 12. og 13. århundre ble for en del satt sammen av den mektige Sturlunga-klanen som kom fra Vest-Island.
Fra Vest-Island kom også de berømte historikerne fra det 12. og 13. århundre: Are Frode (den lærde) bodde på Staðarstaður på Snæfellsnes-halvøya. Snorre Sturlason var født på Hvammur i Dalir fylke men bodde hovedsakelig på Reykholt i Borgarfjörður. En kan nå finne Heimskringla-museet der og det er gjort utgravinger hvor Snorres gård en gang lå. Snorres nevø, Sturla Torsson, bodde på Staðarhóil i Saurbær-distriktet og døde på Fagurey i Breiðafjörður. Minnesmerker er reist i disse områdene til ære for disse berømte historieskriverne.
Skarð på Skarðasströnd er sagt å være den eldste bygning på Island siden den har vært bebodd av den samme familie helt fra tiden rundt år 1000 og kanskje helt fra landnåmstiden. Et av de beste læresetene i middelalderen var Helgafell kloster på nordsiden av Snæfellsnes-halvøya, tett ved byen Stykkishólmur.
Kirkens menn
Mot midten av det 16. århundre utspant det seg en grufull hendelse i disse traktene. Det involverte den siste romersk-katolske biskopen på Island, Jon Arason og hans to sønner. De ble arrestert ved Sauðafell i Dalir fylket og holdt i arrest en stund av Dadi Gudmundsson, en rik bonde i Snóksdalur, som deretter sendte dem, etter ordre fra den danske kongen, sør til Skálholt der de senere ble halshugget.
Den mest kjente av de islandske salmedikterne, presten Hallgrum Petursson, bodde ved Saurbær i Hvalfjörður-distriktet i det 17. århundredet. Hans ”Pasjons-salmer” er blitt omsatt til mange språk.
Å ta vare på kunnskapeen
Professor Arni Magnusson, som har fått den Arnamagneanske samlingen oppkalt etter seg og likeledes Det Arnemagneanske Instituttet i København og Arni Magnussons Instituttet på Island , var født ved Kvennabrekka i Dalir fylket og vokste opp hos sin bestefar ved Hvammur sist i det 17. århundre. Hans samtidige, Steinunn Finnsdotter, fra Höfn i Melastveit Borgarfjörður, skrev en hel del forskjelligartede vers som har gjort hennes navn velkjent i litterære kretser på Island.
Det første trykkeriet, som opererte uavhengig av kirken, ble satt opp her på Hrappsey i Breiðafjörður sent i det 18. hundreåret. Det ble flyttet til Lairágarðar i Borgarfjörður rundt år 1800. Flatøy i Breiðafjörður var det viktigste kulturelle senteret på Island på midten av det 19. århundre med landets første bibliotek, riktignok ganske lite.
Den første jordbvruksskolen på Island ble etablert i Olafsdalur i Saurbær i 1880. Der er det nå et kvinne-forskningssenter.
Kunstnere i det 19. og 20. århundre.
Noen av de mest kjente poetene, forfatterne og kunstnerne i det 19. og 20. århundre har i det minste dels røtter på Vest-Island. Blant dem den første moderne romanforfatter på Island, Jon Thoroddsen. En av de første billedhuggerne på Island, Åsmundur Sveinsson, vokst opp på Vest-Island. Han skulptur, Sonatorrek, oppkalt etter eddakvadet av Egil Skallagrimsson ved samme navn, finner vi plassert ved kirkegården Borg nær Borgarnes, der Egill bodde. Den moderne billedhoggeren Påll Gudmundsson, skaper sine verk ut av stein og fjell funnet ved Husafell i Borgarfjörður. Den internasjonalt kjente maleren Erro, som bor i Paris, var født i byen Olafsvik på nordsiden av Snæfellsnes-halvøya. Folkemusikksamleren Bjarni Torsteinsson, vokste opp på Myrar-området i det 19. århundre og den berømte komponisten Atli Heimir Svinsson, kommer fra Flatey i Breiðafjörður. Mange poeter, malere og skribenter har også søkt inspirasjon i dette landskapet rundt Snæfellsjökullen, blant dem Islands Nobelpris-vinner i litteratur, Halldor Laxness, og maleren Johannes Kjarval.
5:51:45 AM 
|
