Reidar Bringedal: Fortinbras: Blogging

Thu, 30 Dec 2004 11:29:23 GMT

New wine in old wineskin

How to fix mom's computer is a nice article that most geeks can relate to with some dread. Starting with a totally unprotected PC with lots of adware and a full mess, Gina Trapani walks you through the necessary updates. Thus it's also a nice PC security primer.

Windows 98 directly on cable with no forewall? The horror! Updating to XP wasn't even mentioned as an option. Odd. Maybe the machine was very old.

[Secular Blasphemy]

Sun, 28 Mar 2004 19:11:29 GMT

Franske Loic Le Meur har inngått avtale med amerikanske Six Apart om å markedsføre deres bloggerprogramvare Movable Type og Typepad.

Han har sitt eget selskap Ublog SA som også har et bloggerprogram. Han har en blog på fransk som fortsatt vil være på U-blog mens hans engelske versjon er nå lagt over på Typepad. Han sier at etter hvert skal han tilby programvaren på flere europeiske språk. Han har selv presentert avtalen på sin blog den 20. mars i år:

March 20, 2004

Six Apart and Ublog SA sign an exclusive representation agreement in Europe

Mena, Ben & me

Mena, Ben, Barak and myself have been already working on this agreement for many weeks, I am very glad and honored to announce that Six Apart and my company Ublog SA have signed yesterday an exclusive representation agreement.

Ublog SA becomes the exclusive agent of Six Apart in Europe, Middle-East and Africa and has started distributing its leading weblogs publishing products, Typepad and Movable Type.

Typepad is already available in French and Spanish and will also be available in the next weeks in German and Dutch. Most European languages will follow shortly. Local Typepad and Movable Type websites will be launched very soon.

Asia, Europe and the USA gathered in California

As Six Apart launched successful partnerships in the USA and Asia such as NTT and Nifty's Cocolog (one of the main ISPs in Japan), Ublog's team in Europe is already offering Typepad and Movable Type products to European ISPs, Telcos, Portals and Media Companies.

Current Ublog platform users will be able to upgrade to Typepad accounts and seamlessly import their Ublog weblogs if they like. Ublog will maintain its popular free offering with more than 11 000 weblogs in France and make similar products available in Europe.

Part of the team @work

Our European team is very proud to join forces with Six Apart's visionary team that now has global representation in the USA, Asia and Europe.

Thank you Mena, Ben, Barak and of course Joi for your trust !

Der finnes en mengde presseoppslag om denne saken. De finner du på http://www.loiclemeur.com/english/2004/03/six_apart_and_u.html

Sun, 28 Mar 2004 18:55:21 GMT

Wearing black in protest

Glutter
CHINA HAS FURTHER CURBED FREE SPEECH AMONG ITS CITIZENS

THE CENTRAL GOVERNMENT HAS BANNED ALL TYPEPAD SITES WITHIN CHINA. ANOTHER BLOW TO FREESPEECH AND FREEDOM OF INFORMATION WITHIN THE COUNTRY.

THIS IS A SAD DAY.

GLUTTER TURNS BLACK AS A MEANS TO PROTEST AND BRING ATTENTION TO THIS ISSUE

If I could so much ask, I would like to suggest others who own typepad sites and other blogs to put a note on theirs as a means to spread the word.

So until TypePad blogs are unblocked, you will all have to bear with this ugly black border around my blog.

Pass it on sier Loic Le Meur på http://www.loiclemeur.com

Via North Korea zone and Joi Ito's Web

Sun, 28 Mar 2004 17:09:35 GMT

One year ago today har vår franske venn Loic Le Meur kalt et innlegg han har på sin blogg og det å spå fremtiden. Du finner han på http://www.loiclemeur.com

"[Weblogs] are an interesting phenomenon, but I don't think they will be as talked about in a year's time."

A quote attributed to Mike Smartt, editor of BBC News Online, and published a year ago today.

It's not quite as good as some of these, but such dismissive talk - like decent wine - always matures with age...
[via Neil McIntosh]

Fri, 12 Mar 2004 19:18:40 GMT

Lisa Williams: Some blogging principles. [Scripting News]

Fri, 12 Mar 2004 19:12:11 GMT

Globelogger: "It is often said that the Internet was designed to continue functioning even in the event of nuclear war. Recently, Google dropped on Atom bomb on the crowded marketplace of weblogging. Here's how the Internet routes around the damage." [Scripting News]

Fri, 12 Mar 2004 19:07:17 GMT

Jenny Levine presented on RSS and weblogs at the Computers-In-Libraries conference yesterday. [Scripting News]

Fri, 12 Mar 2004 19:02:16 GMT

Andrew: "I've finished an initial version of a RSS+BitTorrent integration tool for Radio Userland's news aggregator. This is beta software." [Scripting News]

Thu, 04 Mar 2004 18:52:55 GMT

Changing comment servers in Radio UserLand. Radio UserLand tip: If you offer comments on your weblog, your pages will load slowly when UserLand's comment servers are experiencing high usage. One way to eliminate this bottleneck is to change comment servers to Pycs, an open-source clone of the Radio Community Server.

Pycs can be used as your comment and trackback server even if the rest of your weblog remains on the UserLand or Salon servers. Because Pycs.Net hosts dozens of weblogs instead of thousands, the response time is usually much quicker. [Rogers Cadenhead: Salon Blog Tips]

Fri, 27 Feb 2004 21:17:35 GMT

New editor for Manila and Radio UserLand. SocialDynamx is developing SmartManila, a Windows program for editing Radio UserLand and Manila sites:

Once setup, you can quickly switch between different services and not lose any data retrieved or the connection established to communicate with each unique server.
SmartManila brings the same benefits to Manila that FM Radio brought to Radio. Some of the highlights are: Drafts, Spell-checker, Seamless image support, Integrated multi-tabbed browser with undockable tabs, Increased writing-surface area

The program, available now as an early beta release, serves as a friendly non-browser interface to UserLand's weblog publishing tools (screen shot). It requires an existing Radio or Manila site in order to function, and Radio users must have the software running while SmartManila is being used.

A full review of the software will appear on Workbench after I've tried it out for a few days. One quick tip: To switch between your weblogs, click the small i button on the title bar, then choose Services. [Rogers Cadenhead: Salon Blog Tips]

Mon, 23 Feb 2004 21:05:17 GMT

Dan Farber on what's up with blogging. [Scripting News]

Sun, 22 Feb 2004 09:44:46 GMT

<< Saturday, February 21, 2004

Heads, decks, and leads: revisited

In his essay Birth of the NewsMaster, Robin Good writes:

I have seen and heard of people subscribing to hundreds if not to thousands of feeds inside their RSS aggregators.
Is that manageable? Do these people get better and more information than everyone else?
It is not. They don't.

Information architecture is one of my abiding passions. Designing an information display that can be efficiently scanned is something I've thought a whole lot about. So I'm particularly keen to understand why some people report being overwhelmed by too much RSS input, while others say they're able to process lots of it effectively.

Yesterday, for example, Steve Gillmor told me that he's feeling overwhelmed by thousands of unread items in NetNewsWire. Yet I never feel that way. I suspect that's because I'm reading in batches of 100 (in the Radio UserLand feedreader). I scan each batch quickly. Although opinions differ as to whether or not a feed should be truncated, my stance (which I'm reversing today) has been that truncation is a useful way to achieve the effect you get when scanning the left column of the Wall Street Journal's front page. Of the 100 items, I'll typically only want to read several. I open them into new Mozilla tabs, then go back and read them. Everybody's different, but for me -- and given how newspapers work, I suspect for many others too -- it's useful to separate the acts of scanning and reading. When I'm done with the batch, I click once to delete all 100 items.

As a user of NetNewsWire Lite, I don't have access to the combined view that enables items to be processed in batch rather than individually. The example screenshot suggests that there is still a per-channel interaction required, however I suspect that when Combined View is used in conjunction with Show Aggregated New Items, you can see -- and process -- everything at once. (If I've got that wrong, I'm sure Brent will clarify.)

If Steve and I have the same batch-processing capability, why do we feel so differently about the overload problem? Maybe because it's not the same. If I'm right about NNW's Combined View / Show Aggregated New Items, the difference may boil down to this: my aggregated view delivers batches of 100, whereas Steve's delivers either small per-channel batches, or very large all-channel batches. So, in other words, I'm seeing what roughly corresponds to a Wall Street Journal news summary, whereas Steve is seeing what roughly corresponds to a 5x or 10x bigger version of that page. (If I've got that wrong, I'm sure Steve will clarify.)

Either way, the content is an awkward mixture of truncated and full items. Both modes are useful, but they serve different purposes and they mix badly. Truncation is necessary for the Wall Street Journal effect, though where and how to truncate is a tricky question that I've just now changed my mind about. And of course you need the full view at some point, so you can actually read stuff.

Currently I provide two versions of my feed: truncated and full. And the truncated feed is intelligently truncated. Using a callback that Dave Winer added to Radio UserLand a couple of years ago, I select the first HTML paragraph (<p>) element. Knowing that this will happen, I put some thought into what that element will contain when I'm writing an item. In effect, the first paragraph element is the lead, or blurb. Sometimes it's just a plain paragraph. But sometimes it will contain an image, or a quotation, when these are appropriate and useful hooks. This query, which shows the first paragraphs from all my January items, illustrates some of the variation. The fact that I can issue this query against my untruncated feed shows that my truncated feed is really not necessary. What is necessary, or at any rate useful, is the extra bit of preparation, i.e. thinking about what goes into that first HTML paragraph.

Unfortunately the effect of all my careful preparation has mostly been wasted so far. When you process large batches of feeds, some of which use intelligent truncation, some of which use dumb truncation (i.e., just grab the first 250 characters and slap on an ellipsis), and some of which use no truncation, the result is kind of a mess.

All along, I've had the idea that feedreaders should be able to smooth out these differences. If you wanted a Wall Street Journal view across all your feeds, you could get one. And if you wanted a full-content view across all your feeds, you could get that too.

Playing around with my queryable feed database today, I realized we're within shouting distance of making that happen. And I'm reversing my former stance on truncation. Here is a Wall Street Journal view of all of my feeds so far today. And here is a full-content view of all of my feeds so far today. It includes this long item I'm now writing, which shows how a mixture of truncated and untruncated content is optimal for neither scanning nor for reading.

Here are my conclusions:

Nobody needs to truncate feeds in order to enable front-page views (although some will still want to in order to drive traffic to websites).
Everybody's content should be HTML (if not XHTML).
Authors should think of the first HTML element (normally a paragraph, but could be a list or a blockquote or something else) as special: the lead, or deck, that will appear in a front-page view.
Feedreaders should XHTML-ize what they read.
Feedreaders should then offer a front-page view (e.g., just the first HTML element found in each item) as well as a full-content view.

By the way, in case it isn't obvious, the RSS/Atom controversy is irrelevant to this discussion. In both environments, the same principles could be applied in exactly the same ways, for exactly the same reasons.

Sat, 21 Feb 2004 14:55:03 GMT

Verden ifølge Google

Når du foretar et søk på internett, velger søkemotoren sider og serverer dem i prioritert rekkefølge. Den populære søkemotoren Google er basert på matematiske kriterier. Hvordan blir da verden seende ut ifølge Google?

skrevet av
Pierre Lazuly, Forfatter av Chroniques de Menteur (menteur.com)

Internett, med sine tre milliarder sider, blir ofte beskrevet som historiens mest komplette leksikon. En dokumentasjonssamling uten sidestykke som elskverdig stilles til vår disposisjon, og et verktøy som i løpet av sekunder kan svare på alle våre spørsmål. Søkemotorene er så effektive at vi trenger bare å taste inn noen spredte stikkord, og de finner fram til informasjon når vår egen hukommelse svikter.

Paradoksalt nok finnes det færre og færre av disse verktøyene. Bare fire amerikanske selskaper er fortsatt i stand til å tilby en kvalitetstjeneste til publikum verden over. Før man kan vise internettbrukeren vei i en stadig større mengde data, er man faktisk nødt til disponere tusenvis av datamaskiner som kan søke igjennom nettet og indeksere den tilgjengelige informasjonen. Men framfor alt må man vite hvordan man skal trekke ut de mest relevante sidene. Det er denne evnen, søkemotorens «intelligens», som avgjør om man lykkes eller ikke. Google, som i løpet av tre år har blitt den mest brukte søkemotoren i verden, er et bevis på dette. En nyskapende fremgangsmåte gjør at Google som regel kan presentere den ønskede informasjonen fra og med den første siden med søkeresultater.

Jungeltelegrafen gjorde en effektiv jobb, innvidde Google-brukere oppfordret sine venner til å bruke denne «geniale» søkemotoren. Google gikk fra 10 000 søk per dag i begynnelsen av 1999 til mer enn 200 millioner våren 2003. Det betyr at 53 prosent av søkene på verdensbasis gjøres gjennom Google, og for mange av de 70 millioner brukerne er internett fullstendig sammenfallende med dette usedvanlige verktøyet. Ifølge journalisten François Pisani er «Google umerkelig blitt et instrument som langt overskrider den oppfatningen man vanligvis har av en søkemotor. Jeg benytter ikke bare søkemotoren for å få tilgang til sider som inneholder informasjon. Resultatene som kommer opp som svar på et søkeord er tilstrekkelige i seg selv, og sidene de henviser til fungerer ikke lenger som instrument for bekreftelse.»1

Googles herredømme reiser imidlertid flere spørsmål. Hvordan kan en algoritme, hvor «genial» den enn er, velge ut de ti «mest relevante» referansene til søkeordet «Irak», blant de tre millioner sidene som inneholder dette ordet?

Som alle søkemotorer lider også Google under en viktig begrensning, den kan bare tilby informasjon som er tilgjengelig for det store publikum. Hvis ingen har funnet det for godt å publisere en artikkel om den «skjeggete lammegribbens levesett», vil man lete forgjeves etter treff på dette temaet. Når man bruker internett, søker man ikke gjennom all tilgjengelig kunnskap, men den kunnskapen ulike bidragsytere – universiteter, institusjoner, medier, privatpersoner – har valgt å gjøre fritt tilgjengelig på nettet. Kvaliteten på hva som blir lagt ut spiller derfor en avgjørende rolle for hvor relevante treffene som kommer opp er.

Selv om antallet tilgjengelige sider stadig øker, har imidlertid enkelte institusjonelle kilder valgt å bevisst senke kvaliteten på sine nettsider. Etter 11. september 2001, ble en rekke offisielle amerikanske nettsider rensket for «følsomme» opplysninger. Ett eksempel er nettsiden til den amerikanske hæren, hvor hvem som helst kunne lese en stolte presentasjon av hærens åtte depot for kjemiske våpen,2 men også en del sivil informasjon ble fjernet. Geographical Information Services har stengt tilgangen til deres kart over veinettet,3 mens staten Pennsylvania trakk tilbake oversikten over infrastrukturen for telekommunikasjon, skoler og sykehus.4 Med kampen mot terrorisme som påskudd, har enkelte selskaper tatt bort informasjon som miljøvernorganisasjoner har måttet slåss for å få tilgang til. Strømselskaper i California har for eksempel fjernet opplysninger knyttet til forurensende utslipp fra deres kraftverk.5

Sammenbruddet i «den nye økonomien» i 2001 bidro også til denne tilbaketrekningen. Stadig flere nettredaktører gir bare registrerte abonnenter tilgang til artiklene. Denne strategien, som har som mål å skaffe ekstra inntekter, har likevel en bakside: at man forsvinner fra nettet. Nettsider som krever abonnement (også om det er gratis) blir faktisk oversett av søkemotorene. Derfor, selv om New York Times forrige måned publiserte en bemerkelsesverdig undersøkelse omkring den skjeggete lammegribbens levesett, vil du ikke få opp denne artikkelen. Hovedvekten av artiklene som publiseres i pressen er på denne måten blitt så godt som usynlige på nettet.

Samtidig erobres nettet av nye aktører. Selskaper som ønsker å sikre seg synlighet gjennom å gi sin kommunikasjon en spesiell oppbakking, aktivistiske organisasjoner som oppdager en ny måte å spre sitt budskap på… Og internettbrukerne først og fremst, som stadig lager flere personlige nettsider: «Selvpubliseringen», som tidligere var forbeholdt de teknisk avanserte, er blitt demokratisert gjennom utviklingen av verktøy som er enklere å bruke.

På midten av 1990-tallet fikk denne strømmen av ekstra informasjon to informatikkstudenter ved det amerikanske Stanford-universitetet til å følge en intuisjon. Sergey Brin og Larry Page spurte seg om ikke en søkemotor som var basert på matematiske studier av forholdet mellom nettsidene, ville komme fram til mye bedre resultater enn de ufullstendige teknikkene som ble brukt på den tiden. De var overbevist om at de mest «relevante» sidene måtte være de som ble henvist til oftest (som andre sider hadde valgt å henvise til gjennom lenker), og bestemte seg for å gjøre dette til sitt studieprosjekt. De la grunnlaget for en mer «matematisk» søkemotor, og i september 1998 etablerte de sitt selskap, som fikk navnet Google.

For å vurdere nettsiders «relevans», oppfant Brin og Page «PageRank»-systemet, en vurderingsskala som er unik for Google. Verdien på en nettside blir hele tiden revurdert ut i fra hvor mange ganger den henvises til. Isolerte sider, som det ikke finnes noen lenker til, blir i dette systemet lite synlige, og har ingen «legitimitet». De nettsidene som refereres til ofte blir derimot referansesider i Googles øyne.

Men dette innebærer også en ulempe ved systemet: nye sider får et handikapp, og blir ikke synlige uten å tiltrekke seg oppmerksomhet fra allerede godt etablerte nettsider. «PageRank bygger på nettets fullstendig demokratiske karakter,» hevder grunnleggerne av Google, som likevel må innrømme at «stemmer fra viktige nettsider teller mer, og medvirker til å gjøre andre sider viktige.» Et underlig demokrati, hvor stemmene fra allerede innflytelsesrike aktører er viktigere enn stemmene til nykommere.

En anekdote fra Andrew Orlowskis The Register er interessant i forbindelse med dette.[6] 17. februar 2003 beskrev en artikkel i New York Times antikrigsbevegelsen som en «second superpower». «De enorme demonstrasjonene mot krigen over hele verden denne helgen, minner oss om at det uten tvil fortsatt finnes to supermakter på planeten: USA og verdensopinionen.» Denne formuleringen ble like etter gjentatt av FNs generalsekretær Kofi Annan. Et søk med stikkordene «second superpower» på Google i ukene som fulgte henviste også til denne originale definisjonen av supermaktene.

Dette bestemte en universitetsansatt ved Harvard, James F. Moore, seg for å gjøre noe med. 31. mars åpnet han sin hjemmeside med en artikkel som hadde tittelen «The Second Superpower Rears its Beautiful Head» (Den andre supermakten stikker fram sitt vakre hode). Det var en fullstendig ubetydelig artikkel, hvor uttrykket «second superpower» ble så ufarliggjort at til og med et medlem av det republikanske partiet ville blitt begeistret. Andre «tekno-utopister» lot seg inspirere av Moores tankegang, og ved hjelp av sine svært innflytelsesrike anmeldelser på nettet, sørget de for at hans obskure artikkel ble selve referansen på dette området. En måned senere, refererte faktisk 27 av de første 30 treffene Google fant fram til med søkeordet «second superpower», til denne aseptiske versjonen av uttrykket. James Moore, spesialist innen økonomisk strategi, teknologi og ledelse, visste hva han gjorde.

«Millioner av mennesker over hele verden måtte til for å tvinge The Gray Lady (New York Times, o.a.) til å beskrive antikrigsbevegelsen som den ’andre supermakten’. Men det var tilstrekkelig at en håndfull ’bloggere’8 henviste til den alternative betydningen for å gi den nok ’PageRank’ til å oversvømme Google med Moores alternative, nøytraliserte definisjon,» konstaterer Andrew Orlowski. «Dersom søkemotoren var den viktigste kilden til ditt syn på verden, ville du ha vanskelig for å se at uttrykket «second superpower» kunne ha en annen betydning. Den originale meningen er så godt som forsvunnet.”

For Andrew Orlowski viser denne anekdoten at «Google er ikke ’autentisk’, men ’syntetisk’». Et søk finner ikke fram til den viktigste referansen til et emne, men den betydningen som det refereres mest til. Dette fenomenet forsterkes av lovgivningen om opphavsrett, som forbyr nettpublisering av arbeider som den beskytter. Selv om et søk på Raoul Vaneigem ville fått fram noen av hans tekster (flere av bøkene hans er tilgjengelige på nettet), vil imidlertid de fleste forfattersøk få fram en oppfordring om å gå til anskaffelse av forfatterens verker og, i beste fall, en bokanmeldelse ført i pennen av en internettbruker. Man kan sammenligne denne situasjonen med et bibliotek som må slutte med gratis utlån av bøker, og ikke lenger kan tilby annet enn lesesammendrag redigert av bibliotekets medlemmer.

Dette fraværet av skriftlige referanser legger til rette for å innta posisjoner på denne ideologiske lekeplassen. Og merkelig nok er denne symbolske makten, denne muligheten til å gi sin versjon av et emne overtaket, en av de sjeldne formene for makt som fremdeles unnslipper de vanlige strukturene for maktfordeling. Den dominerende ideologien er ikke overrepresentert, snarere tvert i mot: et søk på navnet til en innenriksminister som er tilhenger av deportasjoner, vil lede deg til organisasjoner til forsvar for papirløse innvandrere. Søker man på Google etter en forretningsmann, kan søkemotoren overse hans presseskriv og heller bringe fram minnene om finansskandalene han har vært innblandet i. Det er slik at de forskjellige aktørenes innflytelse først og fremst avhenger av i hvor stor grad de har tilegnet seg nettet: det holder ikke bare å utvikle en nettside, man må også være i stand til å knytte bånd til andre sider og få status som «det som gjelder» på nettet.

Selv om mange som får sine skrifter spredt på denne måten bare har gode hensikter, er det andre som vet hvordan de skal utnytte svakhetene ved dette verktøyet. Noen byråer gjør det til sin spesialitet å utvikle sider på oppdrag fra forskjellige lobbyer, med informasjon som ved første øyekast ser ut som nyhetsmeldinger. Denne tilsynelatende objektiviteten kan lure internettbrukeren til å tro at det dreier seg om seriøs informasjon, og han kan bli fristet til å referere til den på sin egen nettside. Førstnevnte får da en symbolsk makt som den kan dra fordel av senere.

Noen ømfintlige temaer, som for eksempel genmodifiserte organismer eller konflikten mellom israelerne og palestinerne, er også gjenstand for en innbitt kamp hvor de ulike sidene slåss for å gjøre sine ideer legitime i Googles øyne. En ansvarlig for en referanseside på nettet – i alle fall ifølge Google – fikk en overraskende henvendelse fra en noe spesiell type salgsrepresentant: «Jeg er interessert i å kjøpe lenker på deres nettside for å kunne promotere nettsidene til våre klienter. Disse lenkene må ikke nødvendigvis være spesielt synlige på nettsiden deres, da vi ikke forventer å tjene på dette i form av direkte besøk på sidene. Deres nettside verdsettes av søkemotorene, og disse lenkene kan gjøre sidene mer synlige for søkemotorene.» Blant klientene sine nevnte salgsrepresentanten finanssider, reisebyråer og legemiddelfirmaer.

Det er uten tvil i forbindelse med disse politiske spørsmålene, som det finnes radikalt forskjellige meninger om på nettet, at Google virkelig viser sine begrensninger. De matematiske kriteriene kan faktisk gi fordeler til visse standpunkter og gi ufortjent oppmerksomhet til skrifter som bare uttrykker holdningene til noen få mennesker. Det grunnlaget og den overrepresentasjonen som «de først ankomne» nyter godt av på nettet, og mengden av lenker de har (spesielt i forbindelse med det i stor grad amerikanske weblog-fenomenet), avgjør matematisk hvem som til enhver tid utropes til «tankens mestere» hos Google. Når det gjelder tekniske og praktiske spørsmål, har søkemotoren helt klart bestått testen med glans. Men det finnes områder hvor relevansen går algoritmene hus forbi.

1 Francis Pisani, «Ma vie Google», Netsurf, www.netsurf.ch/archives/2001/01_10/011024nt.html
2 “Security concerns prompt army to review Web sites, access», Defense Information and Electronics Report, 26. oktober 2001, www.fas.org/sgp/news/2001/10/dier102601.html
3 San Francisco Chronicle, 5. oktober 2001.
4 The News Media and The Law, tidsskriftet til Reporters Committee for Freedom of the Press, høsten 2002. www.rcfp.org/news/mag/v.cgi?26-4/foi-stateage
5 Jean-Pierre Cloutier, «Crise : sites Web censurés, modifiés, amendés», Les chroniques de Cybérie, 30. oktober 2001, cyberie.qc.ca/chronik/20011030.html
6 Andrew Orlowski, «Anti-war slogan coined, repurposed and Googlewashed<#133> in 42 days», The Register, 4. mars 2003. www.theregister.co.uk/content/6/30087.html.
7 James F. Moore, «The Second Superpower Rears its Beautiful Head», http://cyber.law.harvard.edu/people/jmoore/secondsuperpower.html
8 En «blogger» er en som skriver en såkalt weblogg, en nettdagbok hvor bloggeren skriver om de than eller hun kommer over på nettet. Postene er ofte daterte, og inneholder en eller flere lenker. Se Francis Pisani, «Weblogg-bølge på internett: Alternativt redskap for informasjon?», Nordiske Le Monde diplomatique, august 2003.

Sat, 21 Feb 2004 14:52:54 GMT

Alternativt redskap for informasjon?

Tilbakeviser Internett påstanden om at krigens første offer er sannheten?

skrevet av
Frances Pisani, Journalist

«Blog» er en forkortelse for «weblog», og kan oversettes med «loggbok på Internett». Nye amerikanske ord griper ofte forstyrrende inn i vår lingvistiske rutine, men av og til svarer de til virkelige oppfinnelser. Blogs er personlige dagbøker på nettet. De lages med enkel programvare som gjør det mulig å skrive en tekst på datamaskinen, koble seg til nettet og sende den øyeblikkelig til den opprettede hjemmesiden. Webloggene blander med hensikt informasjon og meningsytringer, og ledsages gjerne av lenker til primærkilder, andre blogs eller artikler som webloggeren kommenterer eller nevner for sitt publikum. Den aller første webloggen så dagens lys i 1994 og tilskrives Dave Winter, som har utviklet en av de mest brukte programvarene (Manila).

De såkalte «warblogs», eller «krigslogger», oppsto etter 11. september 2001 etter initiativ fra konservative kommentatorer. De ønsket seg en enda mer patriotisk tilnærming til hendelsene enn den de store og såkalte «liberale» – altså for venstrevridde – mediene hadde. Men Irak-konflikten har gitt fenomenet en mer generell betydning, og det betegner i dag først og fremst blogs viet Irak-krigen.1

En undersøkelse av amerikanernes bruk av Internett under Irak-krigen viser at 55 % av dem utvekslet epost om emnet. Et ikke ubetydelig antall personer benyttet andre informasjonskilder enn de tradisjonelle mediene. De amerikanske brukerne av nettstedet til det britiske BBC, som oppfattes som et mer objektivt forum, økte med 47 %. Tilsvarende tall for The Guardians nettsted – som er mer kritisk – var en økning på hele 83 %.

Den mest berømte warbloggeren er en iraker som går under «blogpseudonymet» Salam Pax («fred» på arabisk og latin).2 I krasse vendinger kritiserte han først Saddam Hussein, senere bombeangrepene, mens han nå for tiden går til felts mot de amerikanske okkupantene. Salam Pax gir et mer levende bilde av livet i Bagdad før, under og etter den militære invasjonen enn flesteparten av de utenlandske korrespondentene. Enkelte har prøvd å fremstille ham som agent for diktaturet eller for CIA, men friskheten i formidlingen hans har trukket så mange brukere til hjemmesidene hans at linjen på et tidspunkt nesten ble sprengt! De største mediene har skrevet artikler om ham, og The Guardian har nylig engasjert ham som kronikør to ganger i måneden.

Flere journalister, tilstede i Irak eller ikke, har også skrevet warblogs. Kevin Sites i CNN ble nødt til å legge ned sin etter ordre fra kanalen han arbeider for. Andre warblogs har prøvd å samle så mye informasjon som mulig om konflikten. Noen har også støttet krigen: «Blogs of War» oppfordret for eksempel først sitt publikum til å støtte de amerikanske troppene, samt organisere pro-amerikanske aksjoner og anti-franske aksjoner (i USA). Deretter forsatte de kampen ved å gå til felts mot anti-G8-aktivistene.

En skal allikevel ikke overdrive fenomenets omfang. Det er ikke så veldig mange personer som benytter seg av webloggene. En rapport fra Pew Center avslører at «Webloggene interesserer et begrenset antall Internettbrukere, men de representerer fremdeles ikke en informasjons- og kommentarkilde for hovedparten av brukerne. Fire prosent av de amerikanerne som har tilgang til Internett, benytter webloggene for å finne frem til nyheter og synspunkter. Det totale antallet er så lite at det er umulig å trekke meningsbærende statistiske konklusjoner om brukerne av dem».3

I rapporten hevdes det at Internett først og fremst har fungert som et middel til få tilgang til varierte kilder (skjønt internettbrukerne i USA støttet krigen i større grad enn andre). Men det tilføyes: «Krigens motstandere benyttet seg av webloggene på en noe mer intens måte enn de som støttet den».

Ross Mayfield, direktør for Socialtext, en bedrift som produserer en programvare hvis mål er å fremme sosiale relasjoner, konkluderer ut fra rapporten at antallet «bloggere» nærmer seg 3 millioner. Blogger.com, et nettsted og samtidig program for avispublikasjoner, nylig oppkjøpt av Google, har mer enn 1 million brukere. Den brasilianske versjonen har allerede mer enn 300 000.

Webloggenes betydning skyldes delvis den innflytelsen de har på journalistene. De har flere ganger tvunget mediene til å omtale saker som ikke «kom ut», for eksempel de rasistiske uttalelsene til den tidligere sjefen for republikanerflertallet i Senatet, Trent Lott, som måtte fratre stillingen høsten 2002. Dan Gillmor, fremtredende kronikør i San José Mercury og forfatter av den første webloggen skrevet av en journalist – for øvrig publisert på hjemmesidene til San José Mercury – mener for sin del at warblogs tilfredsstiller et avgjørende behov: de siler den enorme informasjonsmassen, og hjelper oss til å finne frem til det viktigste materialet.»…. De utgjør likevel bare en liten del av et langt større fenomen.

For webloggene er nå blitt en del av det offentlige domene. De største mediene publiserer blogs – for eksempel The Guardian4 og MSNBC5. Det dreier seg om personlige dagbøker, fortegnelser, loggbøker eller en blanding av alt dette, som forfatterne skriver fra dag til dag, endog fra time til time. Disse webloggene kan være individuelle eller kollektive.

Formen er stadig litt famlende. Den befinner seg i grenselandet mellom det intime og det offentlige, og blir for hver dag som går, stadig mer komplisert. Eksempelvis har det dukket opp såkalte «photoblogs» eller «moblogs», mobile weblogger som man kan forsyne med stemme, bilde eller SMS-meldinger overført direkte fra mobiltelefon. Den personlige tonen og lenkene som gjør det mulig å gå direkte til primærkilden forfatteren henviser til, er sannsynligvis de to mest fremtredende kjennetegnene på hva en blog er (men det finnes like mange definisjoner som det finnes «bloggere»).

Fenomenet er helt i overensstemmelse med det som er Internetts hovedkvalitet: en kommunikasjon som enten er «many to many» eller – som epost og chat – horisontal. Det viktige er ikke å viske ut avstander, men å kommunisere intenst med personer man ikke kjenner. Webloggenes særtrekk er at de gjør denne kommunikasjonen offentlig. Og da må man stille seg spørsmålet om «bloggerne» er journalister.

Det første som skiller dem fra tradisjonell journalisme, er fraværet av et eksternt blikk før artikkelen blir publisert. Det ble hevdet på en konferanse på Berkeley-universitetes journalistutdanning 17. september 2002. Det finnes ingen redaksjonssekretær. Men samspillet med leserne viser seg å være til god hjelp. «De sender meg epost for å rette skrivefeilene», fortalte Meg Hourihan, grunnleggeren av Blogger.com.

Paul Grabowicz, som forleser om blogs på Berkeley, mener at «bloggerne samlet gjør noe som likner veldig på reportasjer», selv om formen passer bedre for kronikører og lederskribenter. Dan Gillmor mener at «webloggene inngår i den mekanismen som ender i journalisme». Han gjentar ustanselig: «Våre lesere, våre lyttere, våre tilskuere vet tilsammen mer, mye mer, enn det vi vet». Ut fra en slik konstatering taler han for en journalisme som er mer lik en «samtale» enn en «forelesning». Scott Rosemberg, sjefsredaktør i Salon.com, mener at webloggene lystrer «en slags ego-økonomi». Å publisere egne meninger og å få kommentarer på dem, får en til å «føle seg vel». For Steven Johnson, tidligere redaktør for det nå nedlagte internett-tidsskriftet Feed, «har den virkelige revolusjonen blog-galaksen gir løfter om, ingenting med journalisme å gjøre. Det dreier seg om å forvalte kunnskaper». Og han tilføyer: «Det som gjør webbloggene interessante, er nettopp det at de ikke er journalistiske». Vi kan ikke stole på webloggene, og enda mindre på de tradisjonelle mediene som vi vet kan lyve og ta feil. Å feile er lett. Men bloglenkene utgjør en viktig troverdighetsfaktor, siden de gjør at leserne kan gå direkte til primærkildene (som alltid må sjekkes).

Den nye blog-bølgen er så sterk at Dave Winer har inngått et veddemål med Martin Nisenholtz, sjefen for nettstedet til New York Times, om at bloggene om fem år vil representere en større autoritet enn dagens beste aviser. Han hevder at mediene «da vil ha forandret seg så radikalt at informerte personer vil kontakte «bloggere» de har tillit til, for å finne den informasjonen de trenger». Dave Winer regner ikke med at avisene vil forsvinne, men interesserer seg for medienes nye økologi når de rives med av den horisontale kommunikasjonen. Selv forretningsverdenen oppdager webloggene. Ideactif, et kanadisk selskap som lager nettsteder, åpnet en kollektiv weblogg i januar 2000: «Vi er hele tiden tilkoblet Internett, skriver de, og oppdager ofte informasjon som kan virke nyttig, stimulere tanken eller ganske enkelt er morsom. Webloggen er et middel til å dele kunnskaper på en enkelt og effektiv måte».

Blogs kan også tjene til å dele kunnskaper internt i en bedrift. Ifølge datakonsulent Amy Wohl, er webloggene «for de ansatte en behagelig måte å dele ett og samme middel til å søke, analysere og velge ut informasjon».

Naturlig nok er det derfor mange som mener at det er gode penger å tjene på webloggene. Andrew Sullivan, den mest kjente «bloggeren», hevder at han gikk «fra 805 000 brukere i mars 2002 til 1,88 millioner i mars 2003». Det burde det bli penger av. Sannsynligvis for Sullivan, men ifølge internettanalytikeren Clay Shirky bør man ikke ha for store illusjoner. Publikasjon av tekster på tradisjonelt vis skaper sin verdi ut i fra arbeidet de krever, men også på grunn av utvelgelsen publiseringen innebærer. Internett generelt og webloggene spesielt dreper dette: «De er så effektive distribusjonsredskaper for det skrevne ord at de gjør publikasjonen til en aktivitet som økonomisk sett ikke har noen verdi».

De suksessfulle «bloggerne» kan håpe på litt reklame, litt finansiell støtte via annonser eller gaver, men deres anseelse vil nok øke mer ved hjelp av en bok eller en kronikk i en tradisjonell avis. Når det gjelder fast ansatte journalister som skriver weblogger, får de sjelden betalt for det.

Er dette ille? Slett ikke. «Verdiutslettelsen er nettopp det som gjør webloggene så viktige, påstår Shirky. Vi ønsker oss en verden hvor vi ikke trenger verken hjelp eller tillatelse til å skrive høyt og tydelig». Enhver «blogger» henvender seg først og fremst til en begrenset krets av venner og kolleger, «hvor deltakelsen i samtalen gir ham en personlig tilfredsstillelse». Han fremmer fremveksten av nye, sosiale nettverk. Webloggene fremstår dermed som en av flere fortellerformer som er spesifikke for Internett. Ispedd en god porsjon narsissisme beretter de den globale og fragmenterte historien om verden i dag.

Den nye blogs-raptusen er så sterk at Dave Winer veddet med Martin Nisenholtz

1. Jfr. www.blogsofwar.com/ og www.warblogs.cc/
2. dear_raed.blogspot.com,
3. www.pewinternet.org/reports/pdfs/PIP_Iraq_War_Report.pdf www.pewinternet.org/reports/pdfs/PIP_Iraq_War_Report.pdf
4. The Guardian Weblog: www.guardian.co.uk/weblog/
5. Weblogs til MSNBC: www.msnbc.com/news/809307.asp
6. To programmer som brukes mest av «bloggerne»: Blogger: www.blogger.com
MovableType: www.movabletype.org/

Fri, 20 Feb 2004 06:42:59 GMT

Using the Yahoo! search plugin in Mozilla. Somebody was looking over my shoulder the other day as I was using the dropdown list of search plugins in Firefox (nee Firebird nee Phoenix nee Mozilla), and was surprised to see it. Which reminded me that in IE and Safari, the built-in search isn't extensible. ... [Jon's Radio]

Sun, 15 Feb 2004 22:07:03 GMT

On this day in 1998, Fat Web Pages. [Scripting News]

Sat, 14 Feb 2004 11:26:37 GMT

9.2.04

Academic Papers on blogs
Quite a few from the recent Internet Research Conference (Toronto, October 2003)
Thomas Burg: MonsterMedia - Monster disguised as New Media (weblogs)
Clancy Ratliff: Sites of Resistance: Weblogs and Creative Commons Licenses
David Park: Bloggers and Warbloggers as Public Intellectuals: Charting the Authoritative Space of the Weblog
Gary Thompson: Visual factors in constructing authenticity in weblogs
Taso Lagos: Parallel Society: Weblogs, Micromedia, and the Fragmentation of the Public Sphere
[access to these papers requires that you are a registrered member of A.o.I.R., go to www.aoir.org/members and log in, find the papers in the menu under archives Internet 4.0]

Another article by Gary Thomson: Weblogs, warblogs, the public sphere, and bubbles

The writer behind Sum of My Parts (Swedish blogger/student doing research on linguistiscs in blogs) has published a few pieces, including:
The Function of Language to Facilitate and Maintain Social Networks in Research Weblogs

Jill and Torill's 'classic' article:
Blogging Thoughts

And Ulla of >U>Post has completed and handed in her master's thesis on blogs. Congratulations, Ulla! Skriften p? Bloggen (The Writing on the Blog - In Danish).

Much quoted:
Joichi Ito: Emergent Democracy

Plus of course, all the papers/or presentations from Blogtalk 1.0
posted by Lisbeth at 17:28

Talking head about blogs
Tomorrow morning I'm being interviewed briefly for Danish TV2. They are going to use the interview in a feature about weblogs, to be broadcast as part of new programme on the station, beginning in March.

So checking some stats:
Perseus project (websurvey) claims 4.12 mill blogs have been created all in all via major bloghosts. Active blogs around 1.4 mill. Number of blogs all in all estimated to reach 10 mill in 2004. According to this link summarising the findings.

Spontek.dk has started a new list of Danish Weblogs which seems to be updated pretty regularly. Currently listing 342 Denmark based weblogs. And Armarium is still active too (but last updates are from November).
posted by Lisbeth at 17:17

Sat, 14 Feb 2004 08:21:44 GMT

Star: XML could become new lingua franca

By Mike Ricciuti
Staff Writer, CNET News.com
November 8, 2001, 4:00 a.m. PT

In a few short years, a once obscure technology bearing the unremarkable name of Extensible Markup Language has gone from a dry-as-dust specification to the center of the newest Web revolution.

Like the title character in Woody Allen's movie "Zelig," whenever industry luminaries--Microsoft's Bill Gates, Oracle's Larry Ellison, Sun Microsystems' Scott McNealy--take the stage to tout their companies' Web services strategies, XML is right there. Although it predates the Web services stampede, the technology seems almost custom-made for development of the trend.

But as with many new technologies, initial enthusiasm and unrelenting hype have combined to blur an understanding of what XML is and where the technology fits in Web services development--which itself is just emerging and still being defined. Some issues being debated are XML file size, the handling of mixed media such as voice and video, and the safeguarding of data in a document created with the language.

"The main problem is the very buzz about XML as the solution for all needs," said John E. Simpson, an XML specialist who has been a programmer for more than 20 years.

Classified as a "page description language," it is something closer to Hypertext Markup Language (HTML)--the current lingua franca of the Web--than to true programming languages such as Java or Visual Basic. Just as HTML helped fuel the first great wave of the Web's popularity, XML is poised to spur a new world of Web-based services that promise to make technology more usable.

Gartner analyst Mary Knox says each industry is fighting its own XML standards battle, and financial services offers an example of how difficult the battle can be.

see commentary

XML grew out of the publishing world as a way to describe the contents of documents exchanged over the Web. One of the language's key qualities is that it is readable by people, not just machines, making systems easy to debug.

The language provides terms used to define a Web document's tags--that is, the elements of the document that describe its various pieces--and the relationships between them. Developers at either end of a data exchange then agree to use a common set of tags. In this way, XML is uniquely flexible and versatile: It can be used to describe tennis balls or tires, employment contracts or engine parts.

That flexibility, however, can also present a problem. Because each XML transfer includes a large amount of information describing the data contained in it, file sizes can quickly mushroom.

Some companies have found XML files too big, especially when the transmission already carries large amounts of primary data. Humana, a regional health insurance company based in Louisville, Ky., uses XML to transmit some of its claims information to health care providers and other partners but relies on decades-old electronic data interchange systems for the bulk of its transfer needs.

Yet Brian LeClaire, a vice president of information technology at Humana, said XML is the best technology available for data transmissions, adding that it will improve as industry standards are adopted.

"XML is much more flexible," he said. "But it's not a well-standardized world yet, so when people talk about XML they are still trying to evolve standards around how data will be defined, and so on."

XML's creators at the World Wide Web Consortium don't see the language's propensity for weight gain as an obstacle. In fact, a document describing XML and posted to the W3C's Web site states that XML is "verbose, but that is not a problem. That was a conscious decision by the XML developers. The advantages of a text format are evident...and the disadvantages can usually be compensated."

Those advantages are apparently clear to Microsoft, which has in large part defined Web services through a high-pitched marketing campaign for its .Net strategy. XML is the technological linchpin of the .Net services plan.

"XML is the next revolution on the horizon," Microsoft CEO Steve Ballmer said at an industry conference earlier this year.

Sun, Oracle and IBM have also lauded XML and its central role in the Web services world, as have other major players. "XML has many really strong, positive characteristics, and that is why we have chosen it for more or less the foundation of everything we do," said Ray Ozzie, founder of Groove Networks and creator of Lotus Notes.

Going beyond Web pages
One of XML's key strengths is its application beyond Web pages. For example, the language can be used to exchange vital information for business transactions--such as shoe sizes, shipping crate numbers or the vintage of a case of wine--between different computing systems that would otherwise be unable to communicate.

In this way, XML is unparalleled for broadcasting data between servers and to Web pages as part of a Web services architecture. Many of the first uses of XML-based Web services are for unglamorous yet essential data-exchange applications.

In HTML, a markup language that defines elements of Web pages, a vocabulary used by all developers has been defined by standards organizations. The HTML terms used to describe a Web page based on a server in Prague are the same as those used in Detroit.

XML, by contrast, describes the language used to define documents. That is, it's used when no preset vocabulary exists.

"In XML, you are defining the data, the names you call the data, and the relationship of all data to one another," Humana's LeClaire said.

While Web services pioneers find ways to adapt XML, the W3C is tackling new parts of the language that could play a key role in advancing the trend, such as technologies involving multimedia and security. Last month, the organization posted a draft specification for VoiceXML 2.0, which is designed to bring synthesized speech, spoken and touch-tone commands, digitized audio, and computer-human conversations to the Web.

The W3C also is soliciting comment from programmers on how best to encrypt data transmitted using XML. A draft of a specification has been posted, and final debate is slated for this month.

As with all other evolving technologies, the progress of Web services will mean that other areas will be more fully defined either through standards or through accepted workarounds.

Dan Bricklin is confident that it will be only a matter of time before Web services take off. As the co-inventor of the first PC spreadsheet, VisiCalc, and one of those who helped start the personal computer revolution two decades ago, he has seen other major technologies go through similar growing pains.

"A lot of what we are building today we are building for the first time," Bricklin said. "And we don't fully understand it."

Thu, 12 Feb 2004 18:45:20 GMT

Lord of the blogs [Salon.com]

Tue, 10 Feb 2004 18:51:34 GMT

[sprayblogg]

Eirik Newth skriver om Sprayblogg.no, et norsk blogprogram som er rimelig lett å bruke. Du kan da sette opp din egen blogg og sende meldinger til den via SMS og MMS. Kanskje det var noe å forsøke?

Tue, 10 Feb 2004 16:48:25 GMT

Kicking Radio
Periodically I get email from new Salon bloggers who've downloaded Radio Userland and tried to post to their new blog, only to find themselves thoroughly confused by Radio's innovative but initially hard-to-fathom "desktop webserver" approach.

Recently, rather than try to fumblingly explain what's really going on myself, I've just been pointing people to this chapter of Rogers Cadenhead's book "Radio UserLand Kick Start," which explains how to start a Radio blog.

There's more about the whole book here. By putting that chapter online Rogers has performed a great public service (since the documentation from UserLand is not as extensive as it could be). Thanks!

In an amusing side note, Cadenhead, who also has long maintained the "alterna-Drudge" site Drudge Retort at the "drudge.com" domain name, reports that his server was brought to its knees Monday by crazed Web surfers desperately turning to Drudge for their fix of Janet Jackson's breast-flesh. [Scott Rosenberg's Links & Comment] [Don W Strickland: RadioFAQ]

Sun, 08 Feb 2004 19:12:42 GMT

Jeg legger ut en overikt over de mest brukte programmene - ut fra en "systematisk" registrering. Om alle programmene som er i bruk er med her er ikke godt å si men det gir i alle fall en indikasjon. For dem som gjerne vil kikke på programmene, eller kanskje teste ut ett (de fleste har en gratis prøvetid på 1 måned) så er her litt å velge mellom. Som jeg har sagt nedenfor har vi flere europeiske programmer, men det alt vesentligste befinner seg i USA.

Market Share

These charts represent our estimate of the most popular weblog authoring tools. The chart does not include the many bloggers who use their own special software, or write in straight-up HTML. Click on the name of any authoring tool to go to that tool's homepage

Standalone Tools

"Standalone tools" are software packages that you install and configure on your own machine. Typically a standalone tool serves just one blogger.

Type	Count
Movable Type	31975
b2	3710
PHP-Nuke	3105
Microsoft Visual Studio	2064
Postnuke	1913
pMachine	1280
Greymatter	750
Nucleus	491
Pivot	349
Blosxom	172
PsychoBlogger	23
slogger	5
Textpattern	3
land down under	3

Hosted Sites

"Hosted sites" are community sites that give you an account and take care of the details of hosting, configuration, and the like for you. Hosted sites usually serve many bloggers.

Type	Count
Blogspot	341887
LiveJournal	331543
Xanga	186182
Diaryland	74289
Persianblog	57792
Blog.PL	42350
Skyblog	33985
Blogger	27365
Blogger Brazil	25396
Pitas.com	22505
Radio UserLand	13004
Weblogger	12319
Bloggingnetwork	6687
20six	4178
Splinder	3247
Tripod.com	3244
Journalspace	2850
TypePad	2739
Diaryhub	2360
Manila	2311
Joueb [FR]	1676
Salon Radio Weblogs	1464
Antville	1337
U-Blog	1201
Twoday	1151
Blogsky	1010
Blog Studio	883
G-Blog	866
MonBlogue	823
Blogger Pro	787
Persianlog	702
Blog-City	608
Barrapunto	583
E-Blog	471
Blig	368
Blogalia	218
CrimsonBlog	117
weblog.pl (polish)	108
Jevon.org	102
Twin Cities Babelogue	27

Sun, 08 Feb 2004 18:42:49 GMT

A new demonstration of blogs power

Franske Lois Le Meur som Ophelia skrev om for noen dager siden, og som tilbyr sitt franske U-blog-program til Europa vurderer å tilpasse programmet til tysk. Le Meurs egen blog kan du også lese på engelsk. I utgangspunktet er ikke programmet språkavhengig men det blir selvsagt litt tungvint med support for dem som ikke behersker fransk. Jeg har heller ikke funnet noen fransk blog via U-blog som benytter engelsk, bortsett fra Le Meurs egen.

Her kommer et klipp fra Le Meurs egen blogg fra 4. februar 2004: (Klikk på linjen nedenfor der det står reply 8 så får du opp Le Meurs egen blog).

Mario Sixtus blogged Joi, Ethan, Jay and me in Frankfurter Rundschau and future launch in Germany

Thank you Mario, for blogging me in Frankfurter Runfschau, for non German speakers like me, here is the Google translation.

I am actually considering a German launch of Ublog very soon, I already have some friends and valuable contacts, but if you would like to help me, please let me know. We would be looking for a full time business development person very soon as well as help for the translation and localization of the site immediately.

Thank you for your help ! If you are interested, please drop me a line here.

22h35 # reply 8

jeudi 29 Janvier 2004

I blogged for the Guardian today - new blog powered media appearing

I am not a journalist, for sure. I am a blogger and I blogged today for The Guardian, on

"Minding your own business
French entrepreneur Loïc Le Meur offers seven golden rules - for doing nothing"

Few weeks ago, Neil McInstosh who is Online Deputy editor of The Guardian, London, read some of my notes about creating a company and what bloggers say about it.

Neil sent me an email asking me if I would agree to write an article for him about the value of the idea in the process of starting a business, for a fee. What was very strange for me is on the one hand the fact that he found me on my blog and on the other hand it was the first time I would get my ideas published directly in a newspaper without going through the mind of a journalist.

It is very interesting how I see two type of journalists or editors emerging. The ones who get the blogging and the others.

Here is what Neil says about blogging and journalism:

"We're finding that blogs are a very useful source for us to find new and interesting people to write for us. Late last year, we even got a reader of our own weblog to write a comment piece for us, after he left some very interesting comments on one of our entries. It's all part of the wider discussion that weblogs are provoking, both about the news and the nature of news."

I also met Tony Perkins , of Always-On in Davos. I will soon blog about Tony and Always-On in more details but clearly he is inventing a new form of media based on bloggers, with the people behind Weblogs-Inc (I would love to meet them too by the way) and more recently TJ who just launched in Germany Creative Weblogging. It seems TJ is also trying to launch a new type of media, blogs powered, here is what he says about it.

Interesting. There is only one thing that I am sure about, the traditional media companies that do not get it will lose some of their audience to the ones who get it, like The Guardian.

What do you think about that ?

Thu, 05 Feb 2004 20:35:06 GMT

Ingenting er som før (internett).

Ophelia

Nei, ingenting er som før. Men det har det nok aldri vært heller. I alle fall ikke som før internett. Som jeg skrev for noen dager siden er det mindre enn ti år siden internett ble tilgjengelig for oss vanlige folk. I løpet av den korte tiden siden det har nettet snudd opp ned på det meste. På det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle hopehav mellom mennesker. Ikke minst er organisasjonslivet endret, f.eks. med den kontakt det kan etableres til alle medlemmer via blogs.

I så stor grad er livet endret at vi kan driste oss til å mene at internett representerer en ny "verdensordning" når det gjelder informasjon og kommunikasjon.

Ingentin er altså som før, og hastigheten og påliteligheten i nettet bare øker.

men denne omveltningen kommer først og fremst de rike nasjoner til gode, dem som allerede har nok. Omveltningen forverrer den digitale kløften.

Omveltningen fører altså til en stadig dypere avgrunn mellom dem som fråtser og dem som sulter. Kløften forsterker og tydeliggjør det tradisjonelle gapet mellom Nord og Sør. Blir ikke noe gjort vil de mindre utviklede landene bli totalt utestengt fra informasjons- og kommunikasjonsgodene.

På ITU-møtet i Genéve i midten av desember 2003 ble disse problemene drøftet. Tre hovedområder ble berørt på konferansen og ikke ett av dem fikk en løsning. De vil bli tatt opp på nytt i november 2005. I tiden frem til da kan vi dermed tenke gjennom følgende problemstillinger:

Hvorfor lot det seg ikke gjøre å opprette et "digitalt solidaritetsfond" for utjevning av det digitale gapet.
Hvordan kan en forhindre at autoritære stater (les Kina, Cuba osv.) bruker internett til infiltrering og kontroll av egne innbyggere. Les om kinesisk kontroll.. Og litt her.
Hvordan skal internett reguleres og administreres.

Pr. dato er det USA som har kontrollen og holder styr på adresser og nettstedenes domenenavn via Internet Corporation for Assignes Names and Numbers ICANN .

ICANN er direkte underlagt det amerikanske handelskammeret og dermed den amerikanske regjering.

Thu, 29 Jan 2004 22:04:26 GMT

Blogs som et fantastisk redskap til selv-realisering.

Ja, har vi ikke hørt det før dette med å realisere seg selv. Og nok en gang er det skribenten, kunstneren eller aktøren i oss som skal fram og opp. Loic Le Meur har vært på et flere dagers seminar i Davos - fra 20. til 25. januar 2004 som ble arrangert av World Economic Forum og blant annet drøftet betydningen av blogs. Loic er ingen hvem som helst. Han driver sitt eget blogfirma i Frankrike og kjemper nok en kamp for å holde amerikansk dominans over blog-progrmmene i sjakk, i det minste i Frankrike. Han skriver mye om Davos-møtet på sin hjemmeside som er referert ovenfor.

Som dere vil se har han deltatt i et debattpanel der han blant annet ivret for:

how can we create our own Silicon Valley ...
promote learning and speaking English in Europa ...
define and create european culture.
make the young more aware and interested in European Institutions

Lois har drømmer: En blogger kan våkne opp til hver dag med en storslått idé - en som virkelig kan stjele hele oppmerksomheten fra de Store og Mektige i Mediaverdenen, de få som "mener" noe på vegne av alle oss andre.

Les et kort sammendrag fra møtet her

Den som kan tenke seg et fransk blog-program med en mengde gode fransk-linker bør ta kontakt med Lois