13. mars 2004

DEN KOPTISKE KULTUREN Det er den kristne befolkningen i Egypt som vanligvis benevnes "Den koptiske", og den har sin egen kirke. Ordet koptisk er en arabisk omforming av det greske ordet aigyptos som betyr egyptisk. Alt det første hundreåret etter Kristi fødsel begynte deler av den egyptiske befolkningen å slutte seg til den kristne troen. Rundt år 300 var størstedelen av befolkningen kristne. Den koptiske kirken ble grunnlagt i år 453. Det som kanskje er det viktigste bidrag  fra denne kirken til kristendommen er klostervesenet. På  300-tallet ble Egypt innlemmet i det romerske kulturområdet. Med kristendommen og den internasjonale påvirkningen kom en hel del ny impulser inn i koptisk kultur - noe som gjenspeiles både i språket og kunsten.  Det koptiske språket, som ble talt like fram til 1600-tallet, er en variant av det fornegyptiske språket, farget av det internasjonale og de mange ord og begrep som kom til Egypt på 300-tallet. Greske låneord er meget vanlig. I dag er koptisk kun brukt i kirken.   Ovenfor ses en gravsten med koptisk innskrift fra ca. 500-600 e.KR.        Gode Gud ha barmhjertighet med den salige Martas sjel  I den koptiske kunsten ser en tydelig innflytelsen fra flere forskjellige kulturer og religioner. Symboler fra gresk-romerske og orientalske myter blandes med bibelske beretninger.  På mange måter bygget den kristne kunsten i Egypt direkte på arven fra det greske samfunnet. I arkitekturen var dyre- og planteornamentikk meget vanlige innslag.   Den koptisk-ortodokse kirken er i dag den største nasjonalkirken i Midt-Østen, og representerer en minoritet på ca. 9 mill. medlemmer. Klostervesenet som er nevnt ovenfor har de siste 10-årene opplevd en sterk oppblomstring, ikke minst gjelder det ørkenklostrene. Det har vært gjort forsøk på å gjenopplive det koptiske språket. Det har til nå ikke vært særlig vellykket. Det koptiske alfabetet bruker de greske bokstavene, i tillegg til syv egne. Koptisk skrives fra venstre mot høyre. Dagens koptiske liturgi gjennomføres på en blanding av koptisk og arabisk, men fortsatt er den ispedd en del greske fraser. Kopisk liturgi viser et  fascinerende språklig mangfold som gjenspeiler den koptiske kirkens kulturelle historie. Da kunstneren Ole Lislerud utformet sin utsmykning til Madlamark kirke var ett av momentene å vise kristendommens vandring i tekst og symbolikk fra de tidligste kristne kirkene, bl.a. den koptiske, og frem til dagens mer grafittipregede uttrykk. Teksttavlene i alterbildet inneholder dermed både eksempler på de gamle koptiske skriftelementene og mer moderne kalligrafiske uttrykk. Den mest kraftfulle kristne befolkningsgruppen i Midt-Østen er utvilsomt den koptiske. Men da William Dalrymple gjorde sin reise i munken Johannes Moschos fotspor i 1996 ble han alvorlig bekymret for alle de kristne kirkene i  Midt-Østen, ikke minst den koptiske. Da Moschos reiste i 578 fant han levende kristne menigheter, kirker og klostere  i hele dette området. Da Dalrymple reiste samme ruten nesten 1500 år senere var de samme stedene utslettet eller preget av oppløsning og forfall. Les denne spennende beretningen fra hans reise - i boken "I skyggen av Bysants" http://www.aschehoug.no/litteratur/kat/sakprosa/article.jhtml?articleID=7247 5:36:03 PM    comment []

	17. februar 2004

Altertavlen bades i lys Publisert 29. november 2003 12:46 Søndag, like før gudstjenesten, avdukes Ole Lisleruds altertavle i Madlamark kirke i Stavanger. Hele veggen bak alteret er dekket av kunstverket "Korsportalen" utført i porselensfliser. Ole Lislerud pusler biter til altertavlen i Madlamer kirke. Foto: Knut S. Vindfallet Hjørdis Smedvig Ennå står merkede esker med fliser på golvet, men høyt der oppe, på stillas bak alteret, er tre iherdige murere i ferd med å nå taket. Kunstneren Ole Lislerud dirigerer. De er langt over halvveis med monteringen av det mektige kunstverket som dekker hele veggen bak alteret i Madlamark kirke. Sidelyset Dagslys og streif av sol gjennom to sidevinduer og et vindu i taket får fliser i gull og sølv til å stråle. Den blå, himmelfargen, blir sterkere, og opplevelsen av alterbildets symbolikk trer gradvis mer og mer fram. Det er onsdag, og kunstneren mener at alle flisene kan være på plass i løpet av dagen. Det går raskt for seg. Han er imponert over murernes presisjon og tempo. Dette er den andre kirkekunstutsmykningen kunstneren utfører. Men han tør være kjent for sin glassportal i Sandnes Kulturhus, og han er spent - kanskje blir det flere oppdrag i Rogaland ganske snart. Han deltar i den lukkede konkurransen om utsmykningen av Gascos nybygg på Karmøy. Veggen som hud For meg er det naturlig å tenke rom når jeg lager kunst, sier Ole Lislerud. Han er professor ved Kunsthøgskolen i Oslo og underviser i kunst og arkitektur. - Jeg ønsket at hele veggen skulle bli kunst, ligge som en hud bak alteret. I mange år preget et latinkors veggen. Jeg forsto at det gjennom årene fikk en betydning for menigheten. Det ønsket jeg å ta hensyn til. Komposisjonen er derfor i sin helhet bygd opp av varianter av det greske korset, som til sammen danner et sentralt motiv: Y-korset. Y-korsets symbolikk Y-korset ble i middelalderen regnet som et symbol på Treenigheten; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, men det kan også assosieres med den oppstandne og velsignede Kristus, og ser man etter avtegner det seg også en slank Kristusfigur i alterbildet. Y-korset er omkranset av et stort parti med kalligrafisk skrift på hvite fliser. Man kan ikke lese hva som står der, men det er tekster fra Bibelen som menigheten selv har valgt, og det i seg selv gir kunstverket en spesiell tilhørighet til kirken og en symbolsk mening. Fra noe til noe I et parti nederst bak alteret står en tavle med de samme skriftstedene trykket i gull. Tekstuttrykkene i «Korsportalen» symboliserer Ordets vandring gjennom historien, fra språk til språk. Selve portalformen kan også tolkes som en vandring fra noe til noe. Lislerud vil gjerne at kunstverket stadig skal ha noe nytt å gi menigheten. Man skal også kunne legge sine egne tolkninger. - Mitt ønske er å gi den enkelte som kommer til kirken både en visuell og åndelig opplevelse, understreker han. - Estetikk går opp i symbolikk og omvendt. Alfa og Omega Alfa og Omega, første og siste bokstav i det greske alfabetet, er plassert som tydelige symboler i alterbildet. «Korsportalen» kan også symbolisere seieren og triumfen, og buen over blir veien til Kristus. Kunstneren forteller at han valgte porselen, et annet materiale i leire, fordi det skulle spille sammen med kirkerommets vegger i tegl. Hele arbeidet har han utført på Porsgrunn Porselensfabrikk i høst. Komposisjonen er arbeidet fram på data og overført til flisene via silketrykk. Arbeidet dekker over 100 kvadratmeter. - Det er utrolig spennende å bruke ny teknikk på denne måten. Men skrifttegnene har jeg kaligrafert direkte på flisene. Slik er verket sammensatt av element som både er kontrollerte og umiddelbare. Gudsfargen Den rødoransje fargen rundt Y-korset representerer ilden, blodet og kjærligheten. I kirkekunsten er rødfargen Gudsfargen. Det blå partiet bak alteret består av kors som til sammen danner kvadrater. - Kvadrater symboliserer mennesker, mens blåfargen representerer det evige. Det er himmelens farge og leder tankene mot det guddommelige, understreker Lislerud og gjør oppmerksom på at det også dannes kors mellom de kvadratiske rutene flere steder i bildet. Misjonærbarn Kunstneren forteller om seg selv at han er et klassisk misjonærbarn. Faren, biskop Gunnar Lislerud, var misjonær i Den amerikansk lutherske kirke, og Ole opplevde å gå folkeskole i tre forskjellige kontinenter: I Afrika, i Norge og Europa og i Amerika. - Jeg kom faktisk til Norge som utenlandsstudent, sier kunstneren som har også har flere kunstnere å slekte på i familien: Hans mor Marit Lislerud er en anerkjent ikonmaler. Menigheten i Madlamark kirke står alene ansvarlig for finansieringen av kunstverket. Gjennom aksjoner og innsamlinger skal kostnader på rundt 500.000 kroner dekkes. Etter avtale har Ole Lislerud laget porselenstavler som har relevans til altertavlen og disse selges til inntekt for utsmykningen. Hittil har menigheten klart å samle inn 175.000 kroner. hjordis.smedvig@<BR>aftenbladet.no 11:58:49 PM    comment []

	20. januar 2004

Har du et budskap, så send et telegram! Muligens var det et godt råd Stéphane Mallarmés en gang gav til forfatteren som ville ha en rettledning om hvordan han skulle etablere seg som forfatter. Webloggene har gjort et slikt paradoks bortimot umulig - men flommen av "budskap" via webloggene gir øyeblikkelige assosiasjoner til Mallarmés telegram. Slike assosiasjoner er neppe populære i blog-miljøet - og vi må vel innrømmet at de forløsende ord om at "litteratur er politikk" for lenge siden har størknet i sitt eget oppkast. Men uansett hva vi måtte meddele så må en resignere med Pil Dahlerup og sukke at "Det er banalt at sige det, men ikke desto mindre er det sandt, at det er en forfatters første oppgave at kunne skrive". 5:55:59 PM    comment []

© Copyright 2005 Reidar Bringedal. Last update: 13.01.2005; 13:19:08.